Lars har jobbet ved Holmlia Optometri i snart 25 år, har en mastergrad fra University of New South Wales i Sydney, og har tatt Paul Harris-kurset to og en halv gang. 

I denne episoden av OptoTalk snakker vi om hvorfor samsynsundersøkelsen av barn krever mer enn en standard synstest, hvilke målinger som gir mest mening i hvilken rekkefølge, og hva som skjer med øynene når stress og langvarig nærarbeid setter seg i systemet. 

Vi er også innom prismebriller, når de hjelper, når de skaper avhengighet, og hva yoked prisms kan gjøre med kroppsholdning og ytelse. 

Til slutt diskuterer vi hjernerystelsespasienter, og hvorfor optikere bør bli flinkere til å spille hverandre gode.

Kapitler:
00:00 Introduksjon 
00:22 Lars presenterer seg: optiker og mastergrad fra Sydney 
02:02 Paul Harris-utdannelsen og synstrening 
06:37 Superkraft: å slutte å sove 
08:00 Samsynsmålinger: OP eller grafisk? 
09:00 Standardisert rekkefølge i barneundersøkelsen 
12:30 Cykloplegi på slutten og hvorfor rekkefølgen er viktig 
14:00 Konvergensmålinger: hvilken type konvergens måler du egentlig? 
16:00 Wolframs kule og hvorfor den funker på barn 
22:00 Stress, skjermtid og økt esoforietendens etter covid 
31:00 Prisme: kraftfullt verktøy som krever varsomhet 
37:40 Hvorfor samsyn er viktigere enn øyehelse hos de fleste barn 
42:15 KI og 21-punkts OP-analyse: interessant, men ikke nok 
47:00 Forsiktig oppbygging av synstrening ved hjernerystelse 
52:30 Et slag for bredden i norsk optikerkunnskaper 
54:00 Avslutning

Karin er dansk optiker av utdannelse og har jobbet hele sitt yrkesaktive liv i Norge. Hun er kjent i bransjen for sin høye etterutdanningsaktivitet, og engasjementet hennes i Vision For All har tatt henne til Kambodsja, Peru og Guatemala. Vi snakker om hva turene gjør med perspektivet på norsk øyehelse, og om hvorfor søkerlistene fylles opp hver eneste gang.

Vi går grundig inn i Brillelands satsing på teleoptometri, som de har kjørt i tre år og som nå utgjør rundt 7-10 prosent av synsundersøkelsene deres. Karin forteller hvordan modellen fungerer i praksis, hvilke begrensninger den har, og hvorfor den beste modellen er en blanding av teleoptometri og fysisk arbeid.

Vi snakker også om kunstig intelligens som analyseverktøy, om medhjelpere og oppgaveglidning fra øyelegene, og om hva som skjer når flere over 65 år skal håndteres av færre optikere fra 2030. Karin er tydelig på at vi ikke blir flere optikere, vi blir heller færre, og at det tvinger frem nye måter å jobbe på.

Til slutt kommer vi inn på utviklingen i faget de siste tiårene, fra urmakere som tok korte tilleggskurs på 70-tallet til dagens VR-baserte synsfelt og fjernstyrte spaltelamper, og om hvorfor det å sette av tid til faglig påfyll er blitt en forutsetning for å fungere i yrket.

Kapitler: 

00:00 Introduksjon 
05:30 Vision For All og turene til Guatemala, Kambodsja og Peru 
11:00 Kunstig intelligens i optikerfaget 
15:30 Fredagsoptikeren og bortsetting av refraksjon 
17:00 Medhjelpere og oppgaveglidning fra øyelegene 
22:00 Rekruttering og frafall i optikerutdanningen 
23:30 Vi blir færre optikere, ikke flere 
26:00 Utviklingen i faget fra urmakere på 70-tallet 
30:30 Teleoptometri i Brilleland: hvordan det fungerer 
35:30 Begrensninger og fremtidens teknologi 
40:00 Førerkortgrenser og kjøretester på simulator

Meld deg på nyhetsbrevet fra Optoteam på optoteam.no/nyhetsbrev for å få innsikten rett i innboksen.