Med utgangspunkt i pave Benedikt XVIs refleksjoner i Jesus fra Nasaret – Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen ser episoden nærmere på oppstandelsen som en historisk hendelse som samtidig sprenger historiens grenser. Kristus vender ikke tilbake til et vanlig jordisk liv, men trer inn i en ny og forherliget virkelighet, der mennesket får del i det evige liv med Gud.

Episoden går også inn i Teresa av Ávilas erfaringer av Kristi forherligede menneskenatur. Gjennom tekster fra Boken om mitt liv og Fullkommenhetens vei belyses hvordan den oppstandne Herre fortsatt åpenbarer seg for sjelen, særlig i stillheten, bønnen og i eukaristien.

Sentralt i episoden står alterets hellige sakrament: Kristi legeme og blod. Teresa av Ávila viser hvordan Herren i sin barmhjertighet skjuler sin herlighet under brødets og vinens skikkelse, slik at vi kan nærme oss ham uten å bli overveldet av hans guddommelige majestet.

Dette er en episode om oppstandelsens mysterium, Jesu forherligede legeme, eukaristisk tilbedelse, indre bønn og den dype lengselen etter å se Gud.

Litteratur

Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen
Avenir forlag 2011, St. Olav forlag 2025

Teresa av Ávila: Boken om mitt liv
Aschehoug 2003

Teresa av Ávila: The Collected Works of Saint Teresa of Avila
ICS Publications – Vol. I: 1976; II: 1976; III: 1985

Teresa av Ávila: Fullkomlighetens väg
Karmeliterna 1990

Med utgangspunkt i 1. Korinterbrev 15,12–26 og Den katolske kirkes katekisme ser vi nærmere på oppstandelsen som både en historisk og transcendent begivenhet. Hva betyr det at Kristus virkelig er oppstanden? Hvorfor er oppstandelsen selve grunnlaget for kristen tro? Og hvordan kaster den lys over vårt eget liv, vår død og vårt håp om evig liv?

Episoden tar for seg:
 – den tomme grav
 – vitnesbyrdene om den oppstandne Kristus
 – Kristi oppstandne menneskenatur
 – oppstandelsen som Treenighetens verk
 – oppstandelsens betydning for frelsen og for vårt eget liv

Mot slutten leses også en sterk tekst av biskop Erik Varden fra Påsketro i pesttid.

Dette er en episode for deg som ønsker å gå dypere inn i den katolske tro, trosbekjennelsen, påskemysteriet og håpet om oppstandelsen.

Episoden innledes også med en viktig presisering om kristent offer, lidelse og bot: Dette er ikke en oppfordring til selvskading, men til å leve i kjærlighet og forene livets prøvelser med Kristus. Underveis berøres også erfaringer fra Teresa av Avila, Johannes av Korset og den hellige Therese av Lisieux.

Videre leses tekstene fra påskeaftens lesningsgudstjeneste, blant annet fra Hebreerbrevet og den gamle homilien om Herrens nedfart til dødsriket. Episoden avsluttes med en påskehymne tillagt Hippolyt av Roma.

Dette er en episode for deg som ønsker fordypning i katolsk tro, trosbekjennelsen, katekismen og påskens mysterium.

Litteratur: 
 
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Bønnebok for Den katolske kirke (St. Olav forlag 1990)
Tidebønnene, Bind II (St. Olav forlag 2000)

Støtt vårt arbeid:
https://www.ewtn.no/stott-oss/

Abonner på kanalen for flere episoder av Karmel’s Hage og annet katolsk innhold fra EWTN Norge.

#KarmelsHage #KatolskTro #Trosbekjennelsen #Påske #Katekismen

Episoden går også inn i hvordan de troende er kalt til å forene bønn, arbeid, lidelse og hverdagsliv med Kristus. Anne Samuelsen trekker inn Lumen gentium, Apostolicam actuositatem, Teresa av Ávila og den hellige Thérèse av Lisieux, og viser hvordan offertanken står sentralt i katolsk tro, eukaristien og Kirkens åndelige liv.

Dette er en episode for deg som ønsker fordypning i katolsk spiritualitet, Jesu lidelse, messeofferet, stille uke og kristen etterfølgelse.

I denne episoden av Karmels hage leser Anne Samuelsen fra Den katolske kirkes katekisme §§ 595–618 og går inn i trosbekjennelsens fjerde ledd: «Pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet.»

Episoden tar for seg rettergangen mot Jesus, spørsmålet om ansvar for hans død, Kristi soningsdød i Guds frelsesplan, Jesus som Guds lam, nattverden, Getsemane og korset som det ene og fullkomne offer for verdens frelse.

Dette er en fordypende episode for deg som ønsker å forstå Jesu lidelse og død i lys av Den katolske kirkes lære, Den hellige skrift og trosbekjennelsen.

Litteratur:
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)

Denne episoden følger naturlig etter Jesu inntog i Jerusalem og leder oss inn i Den stille uke – en tid for bønn, ransakelse og forberedelse til påske. Hva betyr det at Jesus kaller tempelet sin Fars hus? Hvorfor vakte hans handlinger så sterk motstand? Og hvordan peker tempelrenselsen frem mot korset, oppstandelsen og den nye pakts gudsdyrkelse i ånd og sannhet?

I denne episoden hører du om:
 – Jesu forhold til tempelet i Jerusalem
 – Tempelrenselsen i lys av katekismen
 – pave Benedikt XVIs tolkning av Jesu handling
 – sammenhengen mellom tempelet, korset og oppstandelsen
 – hvordan også vi er kalt til å la Kristus rense vårt indre tempel

Dette er en episode for deg som ønsker å fordype deg i katolsk tro, Skriften, Kirkens lære og påskens mysterium.

Sammen følger vi Jesus på veien opp til Jerusalem, mot hans frivillige offer for vår frelse. Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme, Matteusevangeliets beretning om Jesu inntog i Jerusalem, pave Benedikt XVIs bok Jesus fra Nasaret og biskop Erik Vardens Påsketro i pesttid, reflekterer vi over Palmesøndag, Kristi kongeverdighet, hans ydmykhet og hans frie overgivelse i lidelsen.

Dette er en episode for deg som ønsker å fordype deg i fastetiden, den stille uke, Palmesøndag og Kirkens tro på Kristi frelsesverk.

I denne episoden får du høre om:
 – Jesu vei opp til Jerusalem
 – Katekismens forklaring på Palmesøndag
 – Betydningen av hosiannaropene og eselfolen
 – Pave Benedikt XVIs tolkning av Jesu messianske inntog
 – Biskop Erik Vardens refleksjon over Kristi frihet i lidelsen
 – Hvordan Kristi overgivelse blir en vei til frihet og frelse for oss

Denne episoden passer særlig godt som åndelig fordypning i fastetiden og som forberedelse til feiringen av Herrens påske.

Litteratur:
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (Avenir forlag 2011, St Olav forlag 2025)
Varden Erik, biskop: Påsketro i pesttid, en provokasjon. St Olav forlag 2021

I denne episoden følger vi katekismen videre på veien mot Jerusalem: Vi stanser ved Jesu forkynnelse av Guds rike – og ved Forklarelsen på berget som en forsmak på himmelriket. Underveis leser vi også utdrag fra pave Benedikt XVI (Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget) som belyser hvordan «Guds rike» er blitt forstått, og hvordan Forklarelsen kaster lys over korsets vei.

Med: Anne Samuelsen

I denne episoden

• Jesu kjernebudskap: «Tiden er inne, Guds rike er nær» (Mark 1,15)
• Lignelsene og tegnene: hva de åpenbarer – og hva de krever av oss
• Riket og Kirken: apostlene, sendelsen – og Peters nøkler
  Forklarelsen: Treenighetens nærvær, herlighetens glimt – og korsets nødvendighet
• Benedikt XVI: «Guds rike» som Kristus selv, som indre virkelighet og i forholdet til Kirken

Tekster og henvisninger

• Katekismen: særlig pkt. 541–546 og 554–556
• Bibelsteder (utvalg): Mark 1,15; Matt 16,18–19; Luk 9,28–36; Joh 12,31–32; Apg 14,22; Fil 3,21; Åp 7,14
• Pave Benedikt XVI: Jesus fra Nasaret (bind 1)

Jesus går fra dåpen i Jordan og ut i ørkenen. Hva avslører fristelsene om hvem Messias er – og hva sier de om vår egen åndelige kamp, særlig i fastetiden?

I denne episoden går vi inn i Jesu fristelse i ørkenen med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme (KKK 538–540) og Matteus 4,1–11, og vi reflekterer videre med hjelp fra Pave Benedikt XVI. Fasten forstås ikke som prestasjon, men som en tid for omvendelse, stillhet, bønn og tilbedelse, der Gud settes først.

Med: Anne Samuelsen

I episoden berører vi blant annet:
KKK 538–540: Jesus som den nye Adam og den sanne Guds tjener
De tre fristelsene: brød, tegn og makt – og hva de avslører om fristelsens logikk
Fastetiden som vei inn i Jesu mysterium: å legge bort distraksjoner og søke Gud
Hvorfor fristelsen ofte kommer forkledd som «det fornuftige» og «det realistiske»

Bibel- og tekstreferanser (utvalg)
Matt 4,1–11
Luk 4,13
Hebr 4,15
Mark 3,27
5 Mos 8,3
Sal 91,11
Jes 11,6; Jes 2,2–4; Mika 4,1–3
Luk 24,25
Joh 12,24

I denne episoden går vi inn i starten på Jesu offentlige virke: Jesu dåp i Jordan. Vi leser og forklarer Den katolske kirkes katekisme (KKK 535–537), og henter utdrag fra pave Benedikt XVI (Jesus fra Nasaret, del 1) for å belyse dåpens dype teologiske mening: Kristi solidaritet med syndere, Åndens nedstigning, Faderens røst – og antydningen av Treenighetens mysterium.

Tema i episoden

• Jesu dåp som åpenbaring (epifani) av Messias og Guds Sønn
• Dåpen som forvarsel om korset og oppstandelsen
• «Se, Guds lam» – hvorfor Johannes vektlegger lammesymbolikken
• Dåpen som inngang til det nye livet: død og oppstandelse med Kristus (jf. Rom 6,4)

Tekster og referanser

Bibeltekster (utvalg):

• Matt 3,13–17
• Mark 10,38; Luk 12,50
• Joh 1,29–36
• Rom 6,4
• Jes 53,7
• 1 Kor 5,7; 1 Pet 1,19; Åp 5,6
• 1 Mos 1,2; Matt 28,19
• Katekismen: KKK 535–537

Sitat og bakgrunn:

• Pave Benedikt XVI: Jesus fra Nasaret, del 1 (Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget), (St Olav forlag 2025)

Anbefalt fordypning (norsk):

• Brant Pitre: Dette er mitt legeme – Eukaristiens jødiske røtter, (St Olav forlag 2019)
• Scott Hahn: Lammets nattverd, (St Olav forlag 2007). 

I denne episoden vender vi blikket mot Herrens fremstilling i tempelet (Kyndelsmesse / Lysemesse) og mediterer over møtet mellom det gamle og det nye testamentet: Simeon og Anna som tar imot Kristus, verdens lys. Med pave Benedikt XVI som veiviser ser vi hvordan evangeliet åpner seg når Skriften leses i Kirkens ånd – og hvordan lysprofetien og korsets profeti hører uløselig sammen.

I denne episoden:

• Hvorfor Kirken feirer Herrens fremstilling i tempelet (Presentatio Domini / Kyndelsmesse / Lysemesse)
• Bibellesning i troens ånd: Johannes av Korsets advarsel om å lese åndelige tekster “rett”
• Pave Benedikt XVI om Lukas 2,22–40 og lovens bakgrunn (omsjærelse, renselse, førstefødt)
• Simeons lovsang (Nunc dimittis): «Et lys til åpenbaring for hedningene»
• Profetien om motsigelsens tegn og sverdet som går gjennom Marias sjel
• Profetinnen Anna og håpet om Jerusalems forløsning

Tekster og kilder:

• Evangeliet: Lukas 2,22–40
• Andre skriftsteder som berøres: Gal 4,4–5; 3 Mos 12,1–4; Matt 3,15; Jes 42,5–9; Jes 8,14
• Refleksjon: Pave Benedikt XVI, Jesus fra Nasaret – Barndomsfortellingene (St. Olav forlag)

I tempelet møtes det gamle og det nye: Loven oppfylles, Messias åpenbares, og Simeon lovpriser Kristus som «et lys til åpenbaring for hedningene». Vi ser også på lysprosesjonens teologi og hvordan liturgiens symbolikk forkynner troen med hele mennesket.

🎙️ Med: Anne Samuelsen

🔎 Tema i episoden:
• Kyndelsmesse som «møtet» mellom Det gamle og Det nye testamentet 
• Luk 2,22–32: Simeon, Anna og Nunc dimittis 
• Kirkens «tredoble» bibellesning: Messe – Tidebønner – personlig meditasjon 
• Lyset som symbol: Kristus som verdens lys, og Kirkens lysprosesjon

📖 Tekster det vises til:
• Lukas 2,22–32 
• Malaki 3,1–4 
• Salme 24 
• Hebreerne 2,14–18 
• 2 Mosebok 13,1–16 
• Johannes 1,4–9; 8,12; 12,46

🔔 Abonner for flere episoder av Karmels hage og katolsk fordypning.

🌐 Ressurser:
EWTN Norge: https://ewtn.no 
Karmels hage (oversikt): https://ewtn.no/karmels-hage/ 
Karmels hage (podkast): https://www.karmelshage.no 

🤝 Støtt EWTN Norge – St Rita Radio:
https://ewtn.no/stott-oss/ 
Vipps: 650212

📩 Kontakt: post@ewtn.no

#KarmelsHage #Trosbekjennelsen #Kyndelsmesse #HerrensFremstillingITempelet #Katolsk #EWTNNorge #Bibelen #Liturgi #Tidebønner #Candlemas

I denne episoden får du:
en enkel og konkret forklaring av hva lectio divina er

• en gjennomgang av de fire trinnene: lectio – meditatio – oratio – contemplatio
• råd om hjelpemidler (bibelutgaver og studiebibler)
• praktiske tips til konsentrasjon, rytme og fast tidspunkt
• refleksjoner om valg av bibeltekst, helhetslesning og kirkeårets tekster

Bok som leses/siteres i episoden:

BIBEL 2024 Bibelselskapet 

https://bibel.no/nettbibelen

Katolsk studiebibel

Redaktör: T. Fornberg, Veritas forlag 2021

The Ignatius Catholic Study Bible: New Testament

By Scott Hahn and Curtis Mitch

Catholic Study Bible, 

New American Bible, Third Editiion 

Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, tre bøker utgitt på St. Olav forlag 2025. 

Barndomshistoriene (2013) er å forstå som en prolog til de to foregående bøkene 

Jesus fra Nasaret: Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (2007) 

Jesus fra Nasaret: Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (2011)

Gervin, Karl & Regnard, Joel OCSO: Lectio divina – langsom, interaktiv bibellesning. St. Olav forlag 2017.

Anders Piltz: Å lese Bibelen, St. Olav forlag, 2006.

Wilfrid Stinissen: I din munn og i ditt hjerte, Verbum Forlag i 1998.

Thérèse av Lisieux: En sjels historie, St. Olav forlag 2014.

Morello, Sam Anthony O.C.D.: Lectio divina, and the practice of Teresian prayer (ICS Publications 1995).

Hvordan leser vi Bibelen slik at Guds ord ikke bare blir kunnskap – men liv? 

I episode 48 av Karmels hage går vi inn i «rommet» mellom trosbekjennelsens ord om at Jesus er født av Jomfru Maria, og at han led under Pontius Pilatus. Her finner vi hele Jesu liv og lære – og nøkkelen til et bønneliv som kan forvandle oss.

I denne episoden (med Anne Samuelsen) ser vi særlig på:
• hvorfor bibellesning må skje i Kirkens lys  
• Teresa av Ávilas klare råd om bønn, frigjorthet og ydmykhet  
• Wilfrid Stinissens veiledning til en fruktbar, bedende skriftlesning  
• hvorfor Det gamle testamentet må leses med Kristus som nøkkel  
• korset som «nøkkelen» som åpner Skriftens dypeste mening  
• Maria som forbilde: å bevare ordet og grunne på det i hjertet

📖 Bibelsteder som nevnes
Matt 5,8 • Joh 10,20 • Mark 3,21 • 2 Pet 1,20–21  
Joh 14,23–26 • Joh 15,7–8 • Matt 13,23  
Åp 21,5 • Åp 5,5

📚 Bøker og kilder
• Den katolske kirkes katekisme (norsk utg.)  
• Wilfrid Stinissen: I din munn og i ditt hjerte (Verbum)  
• Teresa av Ávila: Fullkommenhetens vei; Den indre borgen  
• Benedikt XVI: Jesus fra Nasaret (særlig Barndomshistoriene)  
• Bønn av biskop Marcello Semeraro (oversatt/tilrettelagt av karmelittnonnene i Tromsø)

Hva kan Jesu skjulte liv i Nasaret lære oss i dag? I denne episoden av Karmels hage går vi inn i mysteriet om Jesu barndom og Den hellige families hjem – med et blikk mot Loreto og tradisjonen om Santa Casa («Det hellige huset»). Vi leser utdrag fra den hellige Thérèse av Jesusbarnet, den hellige Maria Magdalena de’ Pazzi og pave Benedikt XVI, og lar dette belyse troens vei: fattigdom, stillhet, lydighet – og Marias frie «fiat».

I episoden:
• Loreto og Santa Casa: tradisjon, pilegrimssted og meditasjon over Jesu skjulte liv
• Thérèse av Jesusbarnet: besøket i Loreto (En sjels historie)
• Maria Magdalena de’ Pazzi: synet av Jesusbarnet (fra kardinal Anders Arborelius: Den brinnande pilen)
• Pave Benedikt XVI: Marias tre reaksjoner i bebudelsen (Luk 1) – og hva det lærer Kirken

Omtalt i episoden:
• Thérèse av Jesusbarnet: En sjels historie
• Kardinal Anders Arborelius: Den brinnande pilen
• Pave Benedikt XVI: Jesus fra Nasaret – Barndomsfortellingene
• Bibelsteder: Luk 1; Luk 2,19 og 2,51; Mark 3,21; Joh 10,20; 1 Mos 37,3

Vi stanser særlig ved katekismens temaer: «Hele Kristi liv er mysterium», gjenløsning og gjenopprettelse, samt Jesu barndom og skjulte liv i Nasaret. Episoden avsluttes med en strofe fra den hellige Thérèse av Lisieux: «Hvorfor jeg elsker deg, Maria».

🎙️ Medvirkende: Anne Samuelsen

 📖 Tekstgrunnlag: KKK §§ 512–534 (med bibelhenvisninger, bl.a. Joh 20,31; Kol 2,9; Luk 2,51–52)

Med utgangspunkt i englenes budskap til gjeterne i Betlehem (Luk 2) reflekterer vi over hva kristen glede er – og hva den ikke er: ikke en påtatt optimisme, men en gave som har sin kilde i Gud, næres i omvendelse, formes i nestekjærlighet, og modnes gjennom bønnens vei. Vi møter også karmelittiske vitner som Teresa av Avila, Thérèse av Lisieux, Edith Stein og Johannes av Korset, og ser hvordan gleden kan være virkelig – også midt i kors, kamp og hverdagens krav.

Litteratur:

• Samuelsen, Anne: Kom, la oss løpe! Innføring i karmelittisk spiritualitet (St. Olav forlag 2025)
• Thérèse av Lisieux: En sjels historie (St. Olav forlag 2014)
• Stinissen, Wilfrid O.C.D.: Størst av alt er kjærligheten (Efrem forlag 2008)
• Stinissen, Wilfrid O.C.D.: Den nye vinen – om Åndens frukter (St. Olav forlag 2014)
• Arborelius, Anders O.C.D.: Edith Stein, biografi – texter (Karmel 1983)
• Teresa av Avila: Boken om mitt liv (Aschehoug 2003)
• Johannes av Korset: Åndelig sang B (Efrem forlag 2008)

Bibelsteder:

• Luk 2,9–14 – Engelen forkynner «en stor glede»
• Gal 5,22–23 – Åndens frukt
• Luk 15 – Gleden over omvendelsen
• Joh 15,9–13 – «…for at deres glede kan bli fullkommen»

Tema: Troens glede • Jesu fødsel • Advent • Karmelittisk spiritualitet

I denne episoden av Karmels hage fortsetter vi vandringen gjennom Trosbekjennelsen og stanser ved fire av Åndens frukter: kjærlighet, godhet, vennlighet og trofasthet – slik de leves og formes i familien. Hellighet er ikke et særkall for ordenslivet; den vokser i hjemmene der kristen tro praktiseres i det skjulte og daglige.

Gjennom bibelske tekster, katekismen og vitnesbyrd fra den hellige familien, familien Ulma og ikke minst Louis og Zélie Martin, får vi et dypt og realistisk bilde av hva kristent familieliv kan være: et sted hvor selvoppoffrelse, tilgivelse og trofast kjærlighet blir veien til hellighet.

Episoden bygger blant annet på ordensgeneral P. Saverio Cannistrà OCD sitt brev ved helligkåringen av ekteparet Martin, samt refleksjoner fra Anne Samulsens bok Kom, la oss løpe!.
Vi avslutter med spørsmål til ettertanke fra Skriftespeilet, knyttet til godhet, vennlighet og trofasthet – som en hjelp i adventstidens indre forberedelse.

Til ettertanke:

Godhet og barmhjertighet
– Er jeg takknemlig for Guds godhet i mitt liv?
– Blir Guds barmhjertighet synlig i møte med min familie?
– Finner jeg styrke i bønn og offer?
– Lar jeg Den hellige Ånd lede meg slik at Åndens frukter blir til velsignelse for min neste?
– Ser jeg Guds godhet i dem som kommer meg i møte?

Vennlighet
– Viser jeg vennlighet i min familie og mitt fellesskap?
– Har jeg det overnaturlige blikket som ser min neste som søster eller bror?
– Er jeg vennlig mot dem jeg ikke naturlig trekkes mot?

Trofasthet
– Forstår jeg ekteskapets sakramentale verdighet?
– Vender jeg meg til Gud når trofastheten prøves?
– Velger jeg å stå trofast i hverdagens små hendelser?
– Kommer jeg igjen til tro på Guds trofaste kjærlighet etter å ha blitt såret?

Litteratur brukt i episoden

• Zélie og Louis Martin – et fintfølende, gjestfritt og sjenerøst par.
  Fra Ordensgeneralens brev v/ P. Saverio Cannistrà OCD (2015).

• Ved hans sår har vi fått legedom: Skriftespeil (Karmelittnonnene Totus Tuus, 2018)

• Anne Samuelsen: Kom, la oss løpe! (St. Olav forlag, 2025)

Vi leser utdrag fra En sjels historie og fra søster Anne Elisabeth Sweets bok Når lyset stråler frem, og lar oss utfordre til større tillit, kjærlighet og selvbeherskelse i hverdagen. Til slutt får du konkrete spørsmål til selvransakelse innen kjærlighet, selvbeherskelse, ydmykhet og tillit – inspirert av skriftespeilet Ved hans sår har vi fått legedom – som kan hjelpe deg å leve denne adventstiden i barnlig overgivelse til Jesus.

I denne spesialutgaven av Karmels hage deler Anne Samuelsen, sekularkarmelitt og ansvarlig for formasjonen i Karmels sekularorden i Norge, den personlige bakgrunnen for sin nye bok Kom, la oss løpe! – Innføring i karmelittisk spiritualitet, som nå er kommet på St. Olav forlag.

Episoden gir et innblikk i den åndelige reisen som ligger bak boken: fra ungdomstidens søken og møte med ulike religiøse tradisjoner, til oppdagelsen av Kirkens indre bønn gjennom karmelittenes klassiske helgener – særlig Teresa av Avila, Johannes av Korset og Thérèse av Lisieux. Samuelsen forteller hvordan hennes vei gradvis ble formet av fellesskapet med Karmel, av Wilfrid Stinissens skrifter og av et voksende kall til et kontemplativt bønneliv midt i hverdagen.

Lytterne får også høre om arbeidet med manuset, de mange årene med skriving og omarbeiding, og om hvordan boken har fått sin endelige form gjennom faglig veiledning og kvalitetsarbeid ved St. Olav forlag. Samuelsen leser deretter et lengre utdrag fra bokens forord – en tekst som formidler hennes håp om at karmelittisk spiritualitet kan være til hjelp for mennesker som søker en dypere forening med Gud.

Episoden avsluttes med bønnen «Radiating Christ» av den hellige John Henry Newman, som uttrykker bokens sentrale anliggende: at Kristus må skinne gjennom våre liv og føre andre sjeler nærmere Ham.

Boken kan bestilles fra:
https://stolavbok.no/produkt/kom-la-oss-l-pe-9788270244461/

Vi reflekterer over Maria som Guds mor, vår mor i nådens orden, og som den som allerede har nådd den hellighet Kirken selv strever mot. Episoden avsluttes med bønnen «Maria, Nordens dronning», der Kirken og familiene i Norden betros hennes forbønn.

I trosbekjennelsen bekjenner vi at Jesus ble «unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria». Hva betyr dette for vår tro – og hvilken plass har Maria i frelseshistorien?

I denne episoden av Karmels hage reflekterer Anne Samuelsen over mysteriet i inkarnasjonen og Marias unike rolle som Guds mor. Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme og Lumen Gentium viser hun hvordan Marias «ja» ble vendepunktet i menneskehetens historie.

Gjennom Den Hellige Ånds kraft ble Ordet kjød, og Maria ble den nye Eva – et forbilde i tro og kjærlighet. Hennes liv peker alltid mot Kristus, og hennes forbønn leder oss dypere inn i hans mysterium.

Jesu hjerte som verdens hjerte

Gjennom Skriften og Kirkens tradisjon løfter episoden frem hvordan Jesu hjerte er «verdens hjerte» og påskemysteriet historiens sentrum. Pave Frans minner i Dilexit nos om at hjertet er mer enn et symbol – det er det sted hvor Gud og mennesket møtes, hvor kjærligheten blir konkret i gjerning.

Et møte med den elskende Gud

Gjennom evangelienes fortellinger ser vi hvordan Jesus viser Guds kjærlighet i handling: han rører ved de syke, trøster de sorgfulle og gir nytt håp til syndere. Alt dette er uttrykk for hans hjertes ømhet og barmhjertighet.

Anne Samuelsen viser hvordan Jesu Hjerte-fomheten ikke er en sentimental fromhet, men en vei inn i Kristi mysterium – der kjærligheten blir forvandlende.

Bønn og etterfølgelse

Episoden inneholder også kardinal Newmans bønn Radiating Christ, som daglig bes i Mor Teresas kongregasjon. Bønnen uttrykker den dype lengselen etter å la Kristi kjærlighet stråle gjennom oss – slik lyset fra Jesu hjerte lyser i verden.

Avslutning med Johannes av Korset

Mot slutten vender episoden seg til den hellige Johannes av Korset, som lærer oss at Kristi gjennomborede side er en invitasjon til forening med Gud. I kjærlighetens sår finner mennesket ikke svakhet, men frelsens dypeste hemmelighet.

Litteraturliste:
Pave Frans: Dilexit nos (St Olav forlag 2025)  

I dagens episode av Karmels hage spør Anne Samuelsen hvordan Johannes’ åpenbaring speiler den katolske liturgien. Med Teresa av Avila og Thérèse av Lisieux som vitner til eukaristiens realitet, og med Scott Hahn som forteller hvordan «Guds Lam» ble levende for ham i hans første messe, ser vi hvorfor Kirken lærer at den jordiske liturgi gir oss forsmak på den himmelske (Sacrosanctum Concilium §8).

Thérèse viser oss troens nøkterne vei: å leve av eukaristiens objektive nærvær også i åndelig mørke. Teresa av Avila minner oss om at mystisk nåde springer ut fra det samme sentrum: Kristus i kommunionen. Scott Hahn peker på Åpenbaringens lovsang og Agnus Dei – og gjenkjenner Lammet i messens offer og måltid.

Hovedpunkter:

Sacrosanctum Concilium: den jordiske liturgi som forsmak på den himmelske
Hvorfor messen er Kirkenes deltakelse i den himmelske liturgi
Åpenbaringsboken som nøkkel til liturgien – og omvendt
Thérèse av Lisieux: troens nøkterne realisme i mørke
Teresa av Avila: mystisk nåde og eukaristiens sentrum
Scott Hahn: konversjon gjennom møtet med «Guds Lam» i messen

Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske. Teresa av Avila insisterer på at vi aldri må bli så «åndelige» at vi slutter å betrakte og meditere over Jesu menneskenatur – Hans liv, undervisning, lidelse og død.

I denne episoden viser Anne Samuelsen hvordan Teresa av Avila lærer oss å holde blikket festet på Kristus i Hans menneskenatur – også når bønnen blir kontemplativ og sjelsevnene stilner. Teresas bønn er et kjærlighetsvennskap med Jesus, næret av Skriften, liturgien og eukaristien. Hun advarer mot å løsrive bønnen fra den konkrete, historiske Jesus og vender stadig tilbake til Ham: «Fest blikket på den korsfestede og alt vil synes dere lett. Når Hans Majestet har vist oss sin kjærlighet gjennom sine gjerninger og forferdelige lidelser, hvordan tror dere da at dere kan tilfredsstille ham bare med ord? Vet dere hva det betyr å være i sannhet åndelig?» (Den indre borgen, 7.4.8, s. 218).

Du får høre om:

• Hvorfor Kirken bekjenner Jesus som sann Gud og sant menneske, og hva det betyr i bønnelivet.
• Teresas vei: indre bønn som vennskap med Kristus – nært, konkret og kirkelig.
• Advarselen mot «åndelighet» løsrevet fra Jesu menneskenatur.
• Eukaristien som Kristi virkelige nærvær og trøst i kamp, tørke og lidelse.
• «Åndelig ekteskap» (syvende bolig) – og likevel konstant med fokus på Jesus.

Henvisninger:

• Boken om mitt liv 
• Den indre borgen (s. 218)

Litteratur:

• Teresa av Avila: Boken om mitt liv (Aschehoug, 2003)
• Teresa av Avila: Den indre borgen (Efrem forlag, 2018)
• Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna, 1990)

I denne episoden fortsetter vi gjennom trosbekjennelsen med fokus på andakten til Jesu hellige ansikt, slik den ble levd og lært av den hellige Thérèse av Lisieux. Vi lytter til bønnene som stod på bønnekortet hennes, sammen med bildet av Jesus malt etter avtrykket på Veronikas svetteduk, og vi får høre om hvordan Jes 53 formet Thérèses åndelige liv.

Hva du vil lære:

• Hva andakten til Jesu hellige ansikt er, og dens røtter i Kirkens tradisjon
• Hvordan Thérèse av Lisieux forsto «preg i meg din guddommelige likhet»
• Forholdet mellom Guds ord, liturgi og personlig bønn hos Thérèse

Litteratur: 

https://archives.carmeldelisieux.fr/en/oeuvres-de-therese/prieres/

https://www.catholicmom.com/articles/joining-saint-th%C3%A9r%C3%A8se-in-the-work-of-reparation-through-devotion-to-the-holy-face-of-jesus

Thérèse av Lisieux: The Plays of Saint Thérèse of Lisieux: Pious Recreations (ICS Publications 2008)

Thérèse av Lisieux: En sjels historie (St. Olav forlag 2014)

Thérèse av Lisieux: The Poetry of Saint Thérèse, overs. av Donald Kinney O.C.D (ICS Publications 1996) 

Thérèse av Lisieux: The Prayers of Thérèse of Lisieux, intr. ved Guy Gaucher OCC, overs. av Aletheia Kane O.C.D (ICS Publications 1997)

Martin, Pauline O.C.D: Thérèse av Jesusbarnet, Sista samtal (Karmeliterna 2009)

Thérèse av Lisieux (1873–1897) ville én ting: å forenes med Jesus slik at hun kunne bli et speilbilde av ham. Uten store syner, men med urokkelig tro—og gjennom sakramentene, Guds ord og enkel, trofast bønn—modnet hennes lære om «den lille vei». I denne episoden av Karmels hage møter vi Thérèses hengivenhet til Jesusbarnet og hennes kall: å glede og trøste Jesu Hjerte.

Dette hører du om i episoden

• Hvorfor Jesusbarnet ble sentrum for Thérèses hengivenhet.
• Hvordan «den lille vei» springer ut av hjelpeløshet, tillit og kjærlighet—ikke av egne fortjenester.
• To nøkkelepisoder i En sjels historie: 
  • Offerakten til den barmhjertige Kjærlighet (9. juni 1895).
  • Erkjennelsen «Mitt kall er kjærligheten» (10. mai 1896).
• Bildet av «heisen»: «Det er dine armer, Jesus!» (En sjels historie, s. 218).
• Thérèses indre program: å trøste og glede Jesus—sammen med Jomfru Maria.

Teologisk bakgrunn i kortform

• Forvandling ved blikket: Thérèse vil preges av Kristus—ikke skjule seg bak ham. Her møter vi karmelittisk kjerne: kjærligheten omformer den som betrakter Jesus. Jf. Johannes av Korset, Åndelig sang, om blikket som «avsetter nåde».
• Barneskap og etterfølgelse: Som døpte får vi del i Sønnens forhold til Faderen i Ånden. Jesusbarnet minner oss om at veien til Gud er tillit.
• Den lille vei: En konkret askese av små handlinger i kjærlighet, båret av bønn og sakramenter—mer dagligliv enn ekstase.

Sitater og henvisninger (norsk utgave der sidetall er oppgitt)

• «Heisen til himmelen er dine armer, Jesus.» (En sjels historie, s. 218)
• Barndomsopplevelse med Céline (s. 112).
• Under korset: å «samle bloddråpene» fra Jesu sår (s. 107).
• «Mitt kall er kjærligheten.» (10. mai 1896, s. 201–207).
• Offerakten og «kjærlighetens sår» (juni 1895, s. 289).

Bønn til Jesusbarnet

Videre lesning og kilder

Nettressurser (Carmel de Lisieux Archives):

• PN‑24 (arkivside)
• À l’Enfant Jésus / Til Jesusbarnet
• «Père éternel, votre Fils unique…» / «Evige Far, din enbårne Sønn…»

Bøker:

• Thérèse av Lisieux, En sjels historie. St. Olav forlag, 2014.
• Thérèse of Lisieux, The Prayers of Thérèse of Lisieux. ICS Publications, 1997.
• Thérèse of Lisieux, The Poetry of Saint Thérèse. ICS Publications, 1996.
• Thérèse of Lisieux, The Plays of Saint Thérèse of Lisieux: Pious Recreations. ICS Publications, 2008.
• Pauline Martin OCD, Thérèse av Jesusbarnet. Sista samtal. Karmeliterna, 2009.

Vi fortsetter vandringen gjennom Trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og stanser ved de klassiske heresiene Kirken måtte avvise for å verne sannheten om Kristus ved å lese fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 464–469). Episoden løfter frem liturgiens bekjennelse «Det han var, forble han. Det han ikke var, tok han opp i seg.» og viser hvorfor inkarnasjonen gjør reinkarnasjon overflødig.

I refleksjonsdelen leser vi kardinal Anders Arborelius’ Trosmeditasjoner om inkarnasjonen som Guds «suverene allmakt» i barmhjertighet – og broder Wilfrid Stinissen om kroppens plass i bønn og sakrament: «Kroppen er møteplassen for Gud og mennesket». Skriftsteder som Joh 1,14; 1 Joh 1,1; Luk 24,39; Joh 6,51–56; Ef 2,18; 1 Kor 6,19–20; Rom 8,11 rammer inn budskapet.

Om episoden

Hvorfor måtte Kirken presisere at Jesus er én person med to naturer? Hva betyr Theotokos‑tittelen for Mariologi og kristologi? Hvorfor gjør én unik Inkarnasjon enhver tanke om reinkarnasjon teologisk unødvendig? Og hvordan oppvurderer dette menneskekroppen, bønnen og sakramentene?

Hva du vil lære

• Inkarnasjonens presiseringer (KKK §§ 464–469): Jesus Kristus – sann Gud og sant menneske; én person, to naturer.
• De klassiske heresiene: Docetisme/gnostisisme (fornektelse av sann menneskelighet); nestorianisme (to personer); monofysittisme (oppsluking av menneskenaturen).
• Konsilene: Antiokia (mot Paul av Samosata), Efesos 431 (Theotokos; den hellige Kyrillos av Alexandria), Kalkedon 451 (definisjonen om to naturer), Konstantinopel II 553 (én hypostase).
• Liturgiens vitnesbyrd: Romersk og bysantinsk tradisjon om Kristi person og verk.
• Reinkarnasjon vs. Inkarnasjon: Én historisk Inkarnasjon er nok; frelsen er gave, ikke syklisk skjebne.
• Kropp, bønn og sakrament: Stinissen om kroppen som nådens port; eukaristien som Guds materielle nærvær.

Praktiske grep

• Les KKK §§ 464–469 sammen med Joh 1,14; 1 Joh 4,2; Rom 8,11; 1 Kor 6,19–20.
• Be «Kom, Hellige Ånd …» daglig; mediter fem minutter over «Ordet ble kjød».
• Dyrk eukaristisk fromhet (messer, sakramental tilbedelse). 
• Anbefalt lesning: Anders Arborelius, Trosmeditasjoner; Wilfrid Stinissen, En bok om kristen dypmeditasjon.

Vi fortsetter vandringen gjennom trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og trer inn i troens sentrum: at Gud ble menneske i Jesus Kristus. Med lesning fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 456–475) og Skriften (bl.a. Joh 1,14; 1 Joh 4,2; 1 Tim 3,16; 2 Pet 1,4) belyses det hvorfor Ordet ble kjød og hvordan inkarnasjonen er kristendommens særmerke. Episoden klargjør Jesu sanne menneskenatur og sanne guddom, forklarer læren om Kristi to viljer (KKK 475) og viser hvordan «Skje din vilje» i Getsemane avslører Sønnen som fullkomment lydig mot Faderen.

Episoden knytter katekismens lære til Kirkens tradisjon. Den hellige Teresa av Avila leder oss inn i bønnens vei gjennom Jesu menneskenatur og hjelper oss å se hvordan eukaristien er det konkrete møtet med den samme Jesus som vandret på jorden – en kilde til helbredelse og helliggjørelse.

Om episoden

Hvorfor ble Gud menneske, og hva betyr det for vår bønn, vårt kirkeliv og vår helliggjørelse? Gjennom katekismen, Bibelen og helgentradisjonen åpnes inkarnasjonens mysterium som nøkkel til kristent liv: Gud deler vår natur for å gjøre oss delaktige i sin.

Hva du vil lære

• De fire grunnene til inkarnasjonen (KKK 456–460): frelse/soning, åpenbaring av Guds kjærlighet, forbilde i hellighet, og delaktighet i den guddommelige natur (2 Pet 1,4).
• Inkarnasjonen som kristendommens særmerke (KKK 463): «Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod» (1 Joh 4,2; 1 Tim 3,16).
• Jesu sanne menneskelighet (KKK 470–473): Han arbeider med menneskehender, tenker med menneskesinn, elsker med menneskehjerte; han vokser i visdom (Luk 2,52), men kjenner Faderen på en enestående måte.
• To viljer, én Frelser (KKK 475): Kristi menneskelige vilje er uten motsetning underlagt hans guddommelige vilje; Getsemane som åpenbaring av lydigheten («Skje din vilje»).
• Tradisjonens vitnesbyrd: Irenaeus, Athanasius og Aquinas om «Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommeliggjort»; Johannes av Korset om Brudgommen som tar vår natur.
• Teresa av Avila om bønn og eukaristi: Hvorfor veien til dyp kontemplasjon går gjennom Jesu menneskenatur, og hvordan kommunionen er et virkelig, nåtidig møte med Kristus.
• Praktiske grep: Les KKK §§ 456–475 med de nevnte bibelstedene; mediter daglig over Jesu liv; dyrk hengivenhet til Jesu hellige hjerte; vær trofast mot messen, skriftemål og personlig bønn; les Teresa av Avila (Selvbiografien kap. 22; Fullkommenhetens vei kap. 34).

Vi fortsetter vandringen gjennom trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og går nærmere inn på hva det betyr å bekjenne troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre. Ved lesning fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 430–451) forklares hvordan navnene og titlene Jesus, Kristus, Guds enbårne Sønn og Herre åpenbarer både hans identitet og hans gjerning som verdens Frelser.

Episoden trekker linjer fra Skriften og katekismen til Kirkens levende tro, og viser hvordan Jesu navn bærer selve frelsen, hvordan Kristus oppfyller de messianske løftene, og hvordan bekjennelsen «Jesus er Herre» står i sentrum av kristen bønn og liv. Til slutt utdypes temaet med pave Benedikt XVIs perspektiver fra hans bok Jesus fra Nasaret (Avenir forlag, 2007), der Kristus leses i lys av Mose profettradisjon som den nye og fullkomne profet som lever ansikt til ansikt med Gud.

Om episoden
Hva betyr det å tro på Jesus som Kristus, Guds enbårne Sønn og Herre? Gjennom bibeltekster, katekismens lære og pave Benedikts innsikter åpnes et rikere bilde av hvem Jesus er og hva det innebærer å tilhøre ham.

Hva du vil lære

• Hva Jesu navn betyr – og hvorfor «det ikke er gitt menneskene noe annet navn under himmelen som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12).
• Hvordan tittelen Kristus uttrykker at Jesus er prest, profet og konge – den salvede Messias.
• Hvorfor bekjennelsen «Guds enbårne Sønn» er selve kjernen i apostlenes tro.
• Hva det innebærer å kalle Jesus Herre – en tittel som tilkommer Gud alene.
• Hvordan katekismen (§§ 430–451) sammenfatter Kristi identitet og frelsesverk.
• Hvordan pave Benedikt XVI belyser Kristus som den nye Moses, profeten som lever i fullkommen enhet med Faderen.
• Praktiske grep: å fordype seg i katekismen og Skriften, og la troen vokse gjennom bønn, liturgi og sakramentene.

Vi trer inn i trosbekjennelsens andre ledd: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre.» Med utgangspunkt i Den katolske kirkes katekisme (§§ 422–429) folder Anne Samuelsen ut det glade budskap: I tidens fylde sendte Faderen sin Sønn for vår frelse. Episoden viser hvorfor Kristus står i hjertet av all katekese, og hvordan et sant møte med ham skjer i Skriften, i Kirken og særlig i Eukaristien.

Av Anne Samuelsen

Om episoden
Hva innebærer det å tro på Jesus Kristus? Anne leser og kommenterer katekismens åpning til dette temaet: Guds løfter oppfylles i Sønnen, «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud». Hun løfter frem apostlenes første møte med Jesus og Kirkens levende overlevering av hans forkynnelse.  Gjennom bibelske kallsfortellinger og helgenvitnesbyrd berøres troens vei fra erkjennelse til etterfølgelse: Paulus’ omvendelse (Apg 26), Peters kall og gjeninnsettelse (Luk 5; Joh 21) og den angrende kvinnens bønn og bot (Luk 7,36–50). Helgenene viser den samme dynamikken i dag: den hellige Thérèse av Lisieux (1 Kor 12), den hellige Elisabeth av Treenigheten (Ef), og den hellige Teresa av Avila (Liv 9) vitner om Ordet som møter, renser og sender. Lesningen av Skriften innenfor Kirkens tro finner sitt høydepunkt i Eukaristien, hvor Kristus virkelig er nærværende og mottar vår høyeste tilbedelse (jf. GE 156–157).

Hva du vil lære

• Hva trosbekjennelsen sier om Jesus Kristus og hvorfor dette er troens sentrum.
• Hvordan katekismen (§§ 422–429) sammenfatter inkarnasjonen og frelsens mysterium.
• Hvorfor «Kristus er hjertet i all katekese» (jf. KKK 426), og hva dette betyr for evangelisering.
• Hvordan vi møter Kristus: i Skriften, i liturgien og i sakramentene – særlig i Eukaristien.
• Bibelske mønstre for kallet og omvendelsen: Paulus, Peter og den angrende kvinnen.
• Helgenenes vitnesbyrd som konkret veiledning for bønn og disippelliv.
• Praktiske grep: daglig bibellesning i Kirkens lys, hyppig kommunion og trofast stille bønn.

Hvordan tar vi imot troen på en måte som bærer? Anne Samuelsen viser hvorfor hvile og bønn hører sammen i kristenlivet: fra sabbatens rytme og tidebønnenes klokskap til Karmels stille bønn, som kan lede inn i kontemplasjon og forening med Kristus.

I denne episoden står overgangen i trosbekjennelsen sentralt: fra «Jeg tror på Gud Fader» til troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre. Episoden løfter frem en kristen livsrytme der ekte hvile ikke forveksles med underholdning, skjermbruk eller sosiale sammenkomster med noe "godt i glasset". Med utgangspunkt i sabbaten, sabbatsåret og jubelåret (3 Mos 25) viser Anne hvordan hvilen har både åndelig og sosial betydning, og hvordan tidebønnene lærer oss å la dagen bæres av bønn. I Karmels tradisjon balanseres muntlig bønn og indre bønn: Den hellige Teresa av Avila beskriver bønn som vennskapelig omgang med Ham vi vet elsker oss; Johannes av Korset minner om kontemplasjonen som Guds stille verk i sjelen. Pave Frans (GE 147–157) understreker behovet for stillhet, uopphørlig bønn og et konkret nærvær for Guds ansikt. 

Episoden inviterer til selvransakelse: å forberede søndagen som hviledag, skape rom for stillhet, bære andre i forbønn, la Ordet forme oss og søke Kristus i Eukaristien, Kirkens høyeste tilbedelse.

Hva du vil lære:

• Forskjellen mellom hvile og ren avkobling/underholdning
• Hvorfor sabbaten, sabbatsåret og jubelåret angår oss i dag
• Tidebønnenes rolle i en kristen dagsrytme (inkl. middagshvilens plass)
• Pave Frans om stillhet, uavlatelig bønn og nærvær (GE 147–157)
• Praktiske grep: forbered søndagen, prioriter stillhet, velg måtehold, bær andre i forbønn
• Hvorfor Eukaristien er sentrum for tilbedelse og forvandling

I denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, går vi inn i saligprisningene som veien til kristen hellighet. Med utgangspunkt i pave Frans’ apostoliske eksortasjon Gaudete et exsultate (2018) viser episoden hvordan saligprisningene fungerer som et praktisk «skriftespeil» og en konkret innføring i etterfølgelse av Kristus.

Gjennom lesning og refleksjon løfter Anne frem saligprisningene som «den kristnes identitetskort»: å være fattig i ånden og ydmyk, å sørge rett og bli trøstet, å hungrer og tørste etter rettferdighet, å leve barmhjertighet og renhet av hjerte, å skape fred og bære forfølgelse for rettferdighets skyld. Episoden viser hvordan Den Hellige Ånd gjør oss i stand til å velge evangeliets vei i hverdagen – med klar bevissthet om synd, sann omvendelse og håp om hellighet.

Hva inneholder episoden:

• Hvordan saligprisningene er en konkret vei til hellighet i hverdagslivet
• Hvorfor «fattig i ånden» og ydmykhet åpner hjertet for Guds nåde
• Barmhjertighet og renhet av hjertet som sann kjærlighet i praksis
• Fredsskaping og rettferdighet som kristent kall – også når det koster

Gjennom refleksjoner over utdrag fra encyklikaen utforsker episoden viktige temaer som menneskets verdighet, vårt ansvar for jorden, og konsekvensene av syndens brudd på forholdet mellom Gud, mennesker og skaperverket. Vi hører også biskop Bernt Eidsvigs sterke oppfordring til radikal personlig omvendelse i møte med klimakrisen.

Pave Frans utfordrer oss til å se skaperverket i lys av vår tro på en kjærlig Skaper, og hvordan dette perspektivet må påvirke vår livsstil, vår etikk og vårt forhold til miljøet og medmennesker. Episoden gir veiledning i hvordan vi som kristne kan møte dagens økologiske og sosiale utfordringer med både ansvar og håp.

Velkommen til et program som inviterer til refleksjon, omvendelse og handling – til beste for vårt felles hjem.

Av EWTN Norge, 19. juni 2025

I denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, tar vi for oss et dypt aktuelt og krevende tema: forholdet mellom mann og kvinne slik Gud opprinnelig skapte det. Med utgangspunkt i Kirkens lære i Den katolske kirkes katekisme, utforsker vi betydningen av at mennesket er skapt i Guds bilde som mann og kvinne, og hva dette innebærer for vår identitet og relasjoner.

Gjennom refleksjoner fra broder Wilfrid Stinissen og utdrag fra hyrdebrevet fra Den nordiske katolske bispekonferansen (mars 2023), møter vi både Guds opprinnelige plan og de utfordringer synden medfører i våre relasjoner, særlig mellom kjønnene. Episoden går grundig inn på hvordan vi som kristne kan møte temaer som seksualitet, ekteskap og menneskelig identitet med sannhet, kjærlighet og barmhjertighet.

Denne episoden er en invitasjon til dypere forståelse av hvordan vi kan leve kirkens lære med omsorg og respekt for alle mennesker, uansett livssituasjon, samtidig som vi trofast videreformidler Kristi lære i sin helhet.

Velkommen til en episode som gir innsikt, trøst og veiledning i møte med viktige spørsmål om vår menneskelige verdighet og kall.

Av EWTN Norge, 12. juni 2025

I denne episoden av Karmels Hage, en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen, utforsker vi menneskets unike verdighet som Guds skapning, skapt i Hans bilde og innsatt i en harmonisk relasjon med Skaperen. Vi ser hvordan denne opprinnelige harmoni ble brutt gjennom syndefallet, en katastrofe som påvirker menneskets relasjoner til Gud, hverandre og skapelsen.

Programmet tar oss med inn i katekismens dype refleksjoner omkring menneskets paradisiske tilstand, arvesyndens mysterium og de dramatiske konsekvensene synden har hatt for menneskeheten. Samtidig møter vi det kristne håpet: Gud forblir trofast. Gjennom Kristi inkarnasjon og forsoningsverk åpnes en vei tilbake til den opprinnelige relasjonen med Gud.

Med innsikter fra broder Wilfrid Stinissen, får vi en dypere forståelse av Guds uendelige nåde og menneskets sanne bestemmelse. Episoden avsluttes med sitat fra våre nordiske biskopers Hyrdebrev fra 2023, hvor de reflekterer over hvordan nådens kraft kan forvandle våre sår til kilder for helbredelse.

Velkommen til en episode som gir næring til både tro, håp og en dypere erkjennelse av Guds kjærlighet til mennesket.

Velkommen til Karmels hage – en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen. I denne episoden tar vi for oss syndefallet, og reflekterer over hvordan dette dramaet påvirker menneskehetens historie og vår egen livsvei.

Med innsikter fra Broder Wilfrid Stinissen, Romano Guardini og kirkefedrene Ireneus av Lyon og Clemens av Alexandria utforsker vi det vanskelige spørsmålet: Hvorfor eksisterer det onde hvis Gud er god og allmektig? Vi ser nærmere på skapelsens underveis-karakter, betydningen av menneskets frie vilje, og hvordan Gud i sin uendelige visdom og kjærlighet vender det onde til noe godt.

Gjennom refleksjoner rundt teksten om Adam og Eva i Edens hage, belyses dynamikken bak syndens tragedie, fristelsens natur og vår egen kamp med å velge det gode fremfor det onde. Hva lærer fortellingen om syndefallet oss om våre egne liv og om vår relasjon til Gud?

Disse spørsmålene, sammen med bønn, bibeltekster og dyptgående refleksjoner, utgjør kjernen i denne episoden av Karmels hage. Velkommen til en stund med åndelig fordypning, innsikt og håp.

Litteratur:
Wilfrid Stinissen: Sant menneske (St. Olav forlag 2021)
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Bibel 2011 

Velkommen til Karmels hage – en podkast fra EWTN Norge med Anne Samuelsen. I denne episoden går vi dypere inn i trosbekjennelsen med særlig oppmerksomhet rettet mot skapelsens skjønnhet og menneskets relasjon til den. 

Vi blir guidet av innsikter fra Johannes av Korset, Teresa av Avila og den enkle, men dyptgående spiritualiteten til karmelittmunken Broder Lorens av oppstandelsen. Episoden belyser hvordan skapelsen ikke bare gir oss trøst og veiledning på vår vei til Gud, men også utfordrer oss til å se bak det skapte mot Skaperen selv. 

Videre utforskes kampen mennesket har med synd, og hvordan dydene tro, håp og kjærlighet spiller en avgjørende rolle i vår vekst mot Gud. Kardinal Anders Arborelius deler sine betraktninger om Broder Lorens' praksis med å leve i kontinuerlig bevissthet om Guds nærvær, og hvordan denne praksisen kan gi livet dypere mening og retning. Hvordan kan vi oppleve Guds nærvær gjennom naturens skjønnhet uten å bli bundet av det skapte? Og hvordan kan troens dynamiske kraft styrke vår relasjon til Gud?

Disse spørsmålene, sammen med refleksjoner, bønn og fordypning, er sentrale i denne episoden av Karmels hage. Velkommen til en stund preget av åndelig innsikt og inspirasjon.

Litteratur:

Kardinal Andres Arborelius OCD: Hverdagsmystikk – Kunsten å leve i Guds nærvær. St. Olav forlag 2024
Wilfrid Stinissen: Sant menneske (St. Olav forlag 2021)
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Broder Lorens av Oppstandelsen: Å leve i Guds nærvær, St. Olav forlag 2024
Johannes av Korset: Åndelig sang B (Efrem forlag 2008)
Bønnebok for Den katolske kirke (St. Olav forlag 1990)
Bibel 2011 

Skaperverket er godt og fullkomment på sin måte, men er ikke sprunget fullt ferdig ut av Skaperens hender. Det er skapt til å være underveis ("in statu viæ") mot en siste fullkommenhet som ennå ikke er nådd, men som Gud har bestemt det for. Det vi kaller Guds forsyn, er den måte og de midler Gud fører sin skapning hen mot fullkommenhet ved:

Ved sitt forsyn bevarer og styrer Gud alt Han har skapt, "den omslutter hele jorden fra himmelrand til himmelrand med sin styrke, og styrer allting godt" (Visd 8, 1). For "det finnes ikke den skapning som unngår hans blikk, alt ligger nakent og åpent for øynene på ham" (Hebr 4, 13), selv det som skapningen gjør ut fra sin frihet.  (KKK 302)

Litteratur:

Kardinal Andres Arborelius OCD: Hverdagsmystikk – Kunsten å leve i Guds nærvær. St. Olav forlag 2024
Wilfrid Stinissen: Sant menneske St. Olav forlag 2024

Skapelsesberetningene åpner Bibelens fortelling om Gud og mennesker. I dag lar vi broder Wilfrid lede oss inn på en meningsfull lesning av de to vidt forskjellige fremstillingene og den takknemlighet som kan vekkes i oss når vi skjønner verdens og vårt sanne opphav og destinasjon. Det er ingen motsetning mellom fortellingen om skapelse og vitenskapelig forskning. Her er Kirken klinkende klar og Katekismen forteller oss i dag hvorfor. Siden vil Kardinal Anders Arborelius åpne for oss sammenhengen mellom skapelsesteologi og Guds nærvær: «Guds nærvær har sin dogmatiske grunnvoll i skapelsesteologien. 

Gud har skapt alt som finnes, og han holder det fremdeles i live. Gud forblir nærværende i det han har skapt, ettersom det skapte stadig får sitt liv gjennom sin Skaper. Alt skapt bærer på en eller annen måte spor av Skaperen.  (Fra forordet til Å leve i Guds nærvær, Broder Lorens av Oppstandelsen (St Olav forlag 2024.) s. 11.

Litteratur:

Kardinal Anders Arborelius OCD: Hverdagsmystikk – Kunsten å leve i Guds nærvær. St. Olav forlag 2024

Wilfrid Stinissen: sant menneske St. Olav forlag 2024Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014

Hva betyr det at Gud den allmektige Fader er «himmelens og jordens Skaper», at han har skapt «alle synlige og usynlige ting»? Og har det noen konsekvenser for våre liv og vår tro? Ja, skriver broder Wilfrid Stinissen i boken Sant menneske, i aller høyeste grad! Hvorfor, får dere høre i dagens episode. Her får vi også Stinissens innføring i Bibelens to skapelsesberetninger som er skrevet på to forskjellige tidspunkt i historien, der den eldste av dem er plassert sist. Mer om dette i dagens episode av Karmels Hage. 

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» (Gen 1, 1). Disse høytidelige ordene danner inngangsportalen til Den Hellige Skrift. Trossymbolet gjentar dem og bekjenner at Gud den allmektige Fader er «himmelens og jordens Skaper», «alle synlige og usynlige ting». Vi skal derfor først tale om Skaperen, dernest om skapelsen, og til sist om syndefallet som Jesus Kristus, Guds Sønn, kom for å løfte oss opp fra. (KKK 279)

Litteratur:

Wilfrid Stinissen: sant menneske St. Olav 2024
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)

Hvordan kan vi tro på en allmektig Gud når vi ser hvordan verden er, og hvordan menneskene lider? Katekismen kommer oss i møte: «Troen på Gud den allmektige Fader kan settes på prøve når vi opplever ondskap og lidelse. Undertiden virker det som om Gud er fraværende og ute av stand til å forhindre det onde. Men Gud åpenbarte sin allmakt på den mest hemmelighetsfulle måte ved Sønnens frivillige fornedrelse og oppstandelse, og det var slik Han overvant det onde.»  Dette er Den frelsende lidelsens mysterium. Også vi kan, i våre daglige liv, etterfølge Jesus på avmaktens vei. I dagens episode av Karmels hage vil vi la Therese av Lisieux hjelpe oss til å gå denne «lille veien», som hun kalte den. 

Litteratur:
Martin, Pauline O.C.D: Thérèse av Jesusbarnet, Sista samtal (Karmeliterna 2009)
Thérèse av Lisieux: En sjels historie (St. Olav forlag 2014)
von Balthasar, Hans Urs: Two Sisters in the Spirit – Thérèse of Lisieux & Elizabeth of the Trinity (Ignatius Press 1974)
Stinissen, Wilfrid O.C.D: Den enkla vägen till helighet – En bok om Therese av Lisieux (Libris forlag 1999)

Av Anne Samuelsen, 10. april 2025

I dag skal vi følge katekismen når den skal omtale Faderen slik det står skrevet i den apostoliske trosbekjennelsen: «Jeg tror på Gud Fader»  … Og umiddelbart, når Kirken snakker om Faderen så snakker hun også om Sønnen og Den Hellige Ånd. – Ikke minst om at det er Sønnen som åpenbarer Faderen gjennom Den Hellige Ånd. Det er altså i Treenighetens midte vi må leve våre kristenliv, og hvor konkret og radikalt dette kan være skal karmelitthelgenene Elisabeth av Treenigheten og Teresa av Avila forklare for oss til slutt. 

Litteratur:
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Teresa av Avila: Den indre borgen (Efrem forlag 2018)
The Carmelite nuns of Espoo, Finland: Rays of Light, Quotes of Sta Teresa of Jesus (KATT 2015)
Elisabeth av Treenigheten: The Complete Works, Vol II, overs. (ICS Publications 2014). 

Bibelen sier at «Guds ord er levende og virkekraftig ... og dømmer hjertets tanker og planer» (Hebr 4,12). På denne måten taler den om hjertet som en skjult kjerne under alle ytre fremtoninger, også de overfladiske tankene som kan villede oss. Disiplene på vei til Emmaus, som gikk sammen med den oppstandne Kristus, opplevde en stund preget av angst, forvirring, håpløshet og skuffelse. Likevel skjedde det noe dypt i deres indre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien?» (Luk 24,32). Pave Frans, Dilexit nos (Vatikanet oktober 2024)

Litteratur
Pave Frans, Dilexit nos (Vatikanet oktober 2024)
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Bernt. T Oftestad: Veien til det virkelige liv. Sigrid Undsets konversjon til den katolske kirke. (St. Olav forlag 2024)

Av Anne Samuelsen, 27. mars 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

Karmels hage 16. Trosbekjennelsen: Gud alene ER Gud, «Han som Er», er sannhet og kjærlighet.

Som Jesus Kristus bar vitnesbyrd om ved sitt jordiske liv – og særlig ved sin død og oppstandelse – er den primære drivkraft bak en sann utvikling av hvert menneske, og av hele menneskeheten. Kjærligheten – caritas – er en enestående kraft som beveger mennesker til modig og sjenerøst å engasjere seg innen feltet rettferdighet og fred. Den er en kraft som har sitt opphav i Gud, som er evig kjærlighet og den absolutte sannhet.» (pave Benedikt, Caritas in veritate)

Litteratur:
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Pave Benedikt Caritas in Veritate, (St. Olav forlag 2010)

Finnes også på norsk online:
https://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/benedikt-xvi/caritas-in-veritate/innledning
https://www.katolsk.no/biografier/historisk/estein

«Etymologisk betyr barmhjertige «omsorg for de elendige», it. misericordia, «å åpne sitt hjerte for den som lider». Og det fører oss rett til Vårherre: Barmhjertighet er Gud som omfavner, Gud som ofrer seg selv, som tar imot, som bøyer seg og tilgir.» (Pave Frans: Guds navn er barmhjertighet s.42.)

Litteratur:

Pave Frans: Guds navn er barmhjertighet – en samtale med Andrea Tornielli (Pantagruel forlag 2016).
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)

Av Anne Samuelsen, 13. mars 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

KKK 199. "Jeg tror på Gud": det første trosbekjennelsen sier, er også det mest grunnleggende. Hele symbolet taler om Gud, og når det også taler om mennesket og om verden, gjør det så i forbindelse med Gud. Alle artiklene i Credo avhenger av den første, på samme måte som alle budene avledes av det første bud. De andre artiklene lærer oss Gud bedre å kjenne, etter hvert som Han gradvis åpenbarte seg for menneskene. "De troende bekjenner først at de tror på Gud".

La intet uroe deg,
la intet forskrekke deg.
Alt forgår,
Gud forandres ei.
Tålmodigheten oppnår alt;
den som har Gud
savner intet:
Gud alene er nok.

Nada te turbe,
Nada te espante.
Todo se pasa
Dios no se muda.
La paciencia todo lo alcanza;
Quien a Dios tiene
Nada le falta:
Sólo Dios basta.

Dette verset ble funnet i Teresa av Avilas breviar etter hennes død. 

Man er litt usikker på om det er skrevet av henne selv, eller muligens av Johannes av Korset.

Litteratur:

Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Stinissen, Wilfrid O.C.D: Faderen själv älsker er (Artos 2022)
Hansen, Fredrik (red.): DET ANNET VATIKANKONSIL – dokumenter. (St. Olav forlag 2013)

Av Anne Samuelsen, 3. mars 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

Det er viktig å ta seg tid til å trene på den nye holdningen som går ut på at det ikke er jeg som lever, men Ånden i meg. Det trengs tid til bønn, spesielt til indre bønn. Meningen med indre bønn er - blant annet -  at vi gir oss selv muligheten til å bli bevisst Guds liv i oss. (Hører du vinden blåse?  s.87)

Litteratur:
Stinissen, Wilfrid O.C.D: Hører du vinden blåse? En bok om Den hellige ånd  (Verbum forlag, 2024)

Av Anne Samuelsen, 27. februar 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

«Å kjenne» Gud betyr derfor å kommunisere med ham gjennom Jesus Kristus i kraft av Ånden. Mennesket kjenner Gud i den grad det kommuniserer med ham. Å ha kunnskap om Gud i bibelsk henseende, henspiller til den nære personlige kontakten mellom Gud og mennesker, noe som begynner med Skapelsen, fornyes med Israels kall og fullbyrdes i Kristus. Det er en kunnskap som ikke skal oppfattes som kun en samling informasjon om Gud, eller delaktighet i hans kunnskap, men som en relasjon til Gud som Ånden bevirkes i den troendes liv.  Derfor kan man ikke kjenne Gud uten å elske ham, liksom man ikke kan elske ham uten å kjenne ham. Og tenke på Gud og å elske ham er ett og det samme: Å forenes med ham. (Din Ande Herre Uppfyller Jorden, s. 23)

Din Ande Herre Uppfyller Jorden, (Catholica 1998)

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Hører du vinden blåse?
En bok om Den hellige ånd  (Verbum forlag, 2024)

Av Anne Samuelsen, 20. februar 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

"Vi må aldri glemme at Jesus ikke reddet oss gjennom sin forkynnelse eller sine undre, men gjennom sin lidelse og død. Hans tilintetgjørelse ble vår gjenopprettelse. ... "Ved hans sår har vi fått legedom." (Jes 53.5) Det som gjaldt for Jesus, gjelder også for oss. Våre sår kan gi andre legedom. Tanken på vårt ansvar, at vi kan redde andre, kan i ekstreme øyeblikk bli vår egen redning"  (Størst av alt er kjærligheten, s. 56)

Litteratur

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Størst av alt er kjærligheten (Efrem 2008)

Av Anne Samuelsen, 13. februar 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

"Når vi vender oss til Gud, møter vi ham i ren selvutgivelse. At Gud i Det nye testamente åpenbarer seg som treenig, er det samme som å si at han er gave. Faderen gir seg selv til Sønnen så fullstendig at Sønnen blir like stor som ham. Faderen reserverer ikke noe for seg selv. "Alle ting har min Far lagt i min hånd", sier Jesus (Matt 11,27, Luk 19,22) " (Størst av alt er kjærligheten, s. 44)

Litteratur

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Størst av alt er kjærligheten (Efrem 2008)

Av Anne Samuelsen, 6. februar 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

"Eros og agape trenger hverandre for å være riktig kjærlighet. I Gud sammenfaller eros og agape. Slik kan det også bli hos mennesker. Den hellige  Thérèse av Lisieux (1837-1897) ofret seg til den barmhjertige kjærligheten. Det er en lysende illustrasjon av dette.  Thérèse åpner seg for Guds kjærlighet. Hun vil være et tomt kar som lar seg fylles av den guddommelige kjærlighetens strømmer." (Størst av alt er kjærligheten, s. 41)

Litteratur:

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Størst av alt er kjærligheten (Efrem 2008)
https://efremforlag.no/products/storst-av-alt-er-kjaerligheten-3

Av Anne Samuelsen, 30. januar 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

Den Hellige Ånd veller frem fra hver eneste selvutgivelse. Vi ser det først og fremst hos Jesus når han dør på korset. Hans død synliggjør Sønnens evige selvutgivelse til Faderen. Og akkurat i dette øyeblikk, i Sønnens dødsstund utgår Ånden fra ham; han bøyde hodet og utåndet. (Joh 19,30) Det pågår en voldsom kjedereaksjon gjennom historien der Ånden stadig føres videre. Det begynner i Faderen og fortsetter i Sønnen. Fra Sønnen går den til Kirken, og i Kirken fra person til person. I møtet mellom Maria og Elisabeth ser vi hvordan Ånden sprer seg som en gnist fra den ene til den andre: fra Jesusbarnet til Maria, fra Maria til Johannes, fra Johannes til Elisabeth. (Faderen själv älsker er, s.64)

Litteratur:

Benedikt XVI: Gud er kjærlighet, Deus caritas est (St. Olav forlag 2007)

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Faderen själv älsker er (Artos 2022)

Av Anne Samuelsen, 23. januar 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

«Man kunne altså lett få inntrykk at det som kom først var den guddommelige natur, et grenseløst osean, hvorfra etter hvert de tre gudommelige Personene dukket opp. Det er ikke en slik Gud Jesus åpenbarer i evangeliene. Jesus snakker om sin Fader som han elsker og er elsket av, og som han er ett med. Han snakker om Hjelperen som han skal sende fra Faderen. Alt er i høyeste grad personlig. For den som lytter til Jesus blir det helt klart at den enheten som finnes i Gud er en kjærlighetens enhet, en enhet mellom Personer.» (Faderen själv älsker er, s 22)

Litteratur: 

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Faderen själv älsker er (Artos 2022)

Hans Urs von Baltasar: I troens fylde, et utvalg av tekster om fordypelse i troen. (St Olav forlag 1995)

Av Anne Samuelsen, 16. januar 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

« ..fullkomment objektiv lydighet og fullkomment subjektiv kjærlighet, utgjør alltid en enhet, – på samme måte som den guddommelige Ånd er gitt Sønnen: som oppdrag (institusjon) og oppdragets elskende oppfyllelse. Å bli gitt en høyeste fullmakt, selvstendighet og ansvar, faller i Kristus sammen med den absolutte hengivelse til Faderens kjærlighetsvilje som «den andre». Mer enn dette: Denne dypeste kontemplative ideologiske intimitet, som Faderen ledsager Sønnen i, er den vesentlige forutsetningen for dialogen på Olivenberget.» (Hans urs von Baltasar: I troens fylde s. 125)

Litteratur

Hans Urs von Baltasar: I troens fylde. Et utvalg av tekster om fordypelse i troen. (St Olav forlag 1995)

Hansen, Fredrik (red.): DET ANNET VATIKANKONSIL – dokumenter. (St. Olav forlag 2013)

https://ewtn.no/ukens-nyheter-libanon-faste-og-bonn/

Av Anne Samuelsen, 09. januar 2025

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

Mennesket, skapt i Guds bilde

Det absolutte ved Gud og hans kjærlighet åpenbarer seg en gang for alle i Jesus historie, som når sitt høydepunkt og sin konvergerende meningsspiss i hendelsen på korset. Først ut fra korset blir det endelig klart hvem Gud er, hvem Jesus Kristus er, og hva som er meningen med denne Guds forløsende kjærlighet. Alle andre veier mot det absolutte må gå mot dette midtpunktet hvis de virkelig vil finne Guds sannhet. (Medard Kehls forord: I troens Fylde)

Litteratur:

Hans Urs von Baltasar: I troens fylde (St Olav forlag 1995)

Bønn til Jesusbarnet

Herre Jesus, vår guddommelige Frelser. 
Av kjærlighet til oss ydmyket du deg selv 
og ikledte deg det vesle barnets skikkelse. 
Gi oss den nåde å erkjenne din uendelige visdom 
i ditt hellige barnekårs lønndom og fornedrelse, 
så vi kan elske deg, lovprise deg og tilbe deg 
og slik, ved din godhet å få se din uendelige herlighet, 
du som lever og råder med Faderen og Den Hellige Ånd, 
Gud fra evighet til evighet. 
Amen.

Litteratur:
Tidebønnene for Den katolske kirke - Bind I Advent og Jul. (St Olav forlag 1999)
Kardinal Anders Arborelius: Kardinalens novisår – ett slags postilla – (Veritas forlag 2018)

En velsignet adventstid er da den eneste sanne nøkkel til en glad jul. Kristne bør aldri være som de delene av overflodssamfunnet som en sosialkritiker en gang kalte "sjeler uten lengsel". Vi bør av vane være kjent med lengsel fordi vi har praktisert lengsel minst årlig, i adventstiden. 

Advent er en tid for årvåkenhet, oppmerksomhet og forventning. (Scott Hahn Livgivende tegn, s. 72) 

Litteratur:

Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)
Sr Anne Elisabeth Sweet OSCO Når lyset stråler frem. Advent og jul med Salmene (St Olav forlag 2011)
Scott Hahn: Livgivende tegn – 40 katolske skikker og deres bibelske røtter (St Olav forlag 2009)

Av Anne Samuelsen, 28. november 2024

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

Mennesket, skapt i Guds bilde

Hele Guds frelsesplan, som både er de guddommelige personers felles og på samme tid hver enkelts personlige verk, gir til kjenne deres egenskaper og deres felles natur. Hele kristenlivet er derfor samfunn med hver av de guddommelige Personer, uten adskillelse. Den som priser Faderen, priser Ham ved Sønnen i Den Hellige Ånd; den som følger Kristus, gjør så fordi han blir draget av Faderen, og fordi Ånden fører ham.

Det endelige mål for hele den guddommelige frelsesplan er at all skapningen skal komme inn til Den Hellige Treenighets fullkomne enhet. Men allerede her og nå er vi kalt til å la Den Allerhelligste Treenighet bo i oss: "Den som elsker meg, han akter på mitt ord; så vil min Far elske ham, og vi vil komme og ta bolig i ham" (Joh 14, 23):  (KKK 259 og 260)

Litteratur:

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Sant Menneske (St. Olav 2021)
Johannes av Korset: Åndelig sang B (Efrem forlag 2008)
Den katolske kirkes katekisme (St. Olav forlag 1992/2014)

Av Anne Samuelsen, 21. november 2024

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

Den Hellige Treenighets mysterium er det grunnleggende mysterium i kristen tro og kristent liv. Gud alene kan gi oss å kjenne det, og Han åpenbarer seg som Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Sønnens inkarnasjon åpenbarer at Gud er den evige Far, og at Sønnen er av samme vesen som Faderen, det vil si at Han i Ham og med Ham er den samme og ene Gud.

Sendelsen av Den Hellige Ånd, sendt av Faderen i Sønnens navn og av Sønnen "fra Faderen" (Joh 15, 26), åpenbarer at Han, sammen med dem, er den samme og ene Gud, "som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges."

Den Hellige Ånd utgår fra Faderen som første kilde, og som Faderens evige gave til Sønnen, fra Faderen og Sønnen i fellesskap". (KKK 261-263)

LITTERATUR
August Franzen, Remigius Bäumer (red) Den katolske kirkes historie

St. Olav Forlag 1997

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Faderen själv älsker er (Artos 2022)

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Hører du vinden blåse? En bok om Den hellige ånd  (Verbum forlag, 2024)

https://bibel.no/nettbutikk/h%C3%B8rer-du-vinden-bl%C3%A5se

Din Ande Herre Uppfyller Jorden, (Catholica 1998)

Av Anne Samuelsen, 14. november

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige ...
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn …
Jeg tror på Den Hellige Ånd …

Hver Person har sitt eget «verk»: Faderen står for skapelsen, Sønnen for frelsen og Ånden for helliggjørelsen. Han er Sanctificator, Helliggjøreren. Og han helliger først og fremst gjennom Kirken. Den er jo hans tempel, som Augustin uttrykker det.
(Br Wilfrid Stinissen Hører du vinden blåse? s. 105.)

LITTERATUR
August Franzen, Remigius Bäumer (red) Den katolske kirkes historie
St. Olav Forlag 1997
Stinissen, Wilfrid O.C.D: Faderen själv älsker er (Artos 2022)
Stinissen, Wilfrid O.C.D: Hører du vinden blåse? En bok om Den hellige ånd  (Verbum forlag, 2024)
https://bibel.no/nettbutikk/h%C3%B8rer-du-vinden-bl%C3%A5se
Stinissen, Wilfrid O.C.D: Sant Menneske St. Olav 2021
Din Ande Herre Uppfyller Jorden, (Catholica 1998)

Av Anne Samuelsen, 07. november

I den kommende tiden på Karmels hage vil vi vandre i den delen av hagen som inneholder trosbekjennelsen. Gjennom vinteren jobber Anne Samuelsen seg gjennom hvert enkelt ledd av en av kirkens største skatter.

"Helt fra begynnelsen av uttrykte og gav den apostoliske Kirke videre sin egen tro i knappe formuleringer som var normative for alle. Men allerede på et tidlig stadium ønsket Kirken å sammenfatte det vesentlige i troen i vel oppbyggede og gjennomtenkte formuleringer, særlig med tanke på dåpskandidatene:

Denne sammenfatning av troen er ikke uttenkt av mennesker, men alt det viktigste i Skriften er blitt samlet for gi en fullstendig og enhetlig undervisning i troen. Og på samme måte som sennepskornet i et bitte lite frø bærer i seg et stort antall grener, slik inneholder denne sammenfatning av troen i noen få ord hele den sanne fromhets kunnskap som både Det Gamle og Det Nye Testamente inneholder."  (KKK 186)

LITTERATUR

Den katolske kirkes katekisme  (St. Olav forlag 1992/2014)

August Franzen, Remigius Bäumer (red) Den katolske kirkes historie (St Olav Forlag 1997)

Av Anne Samulsen, 32.10.2024

«Det er mystikerne som kan lære oss hva det virkelig vil si å elske Gud. Man elsker ham slik som man elsker i et lykkelig ekteskap. Ja, de påstår at det sanne ekteskapet, er ekteskapet mellom Gud og mennesker. Det jordiske ekteskapet er kun et bilde på dette ur-ekteskapet. Men akkurat det bildet kan lære oss hvordan vårt ekteskap med Gud skal se ut. Vår kjærlighet skal være en ild. ‘For kjærligheten er sterk som døden … Den brenner som flammende ild, en Herrens brann. Veldige vann slukker ikke kjærligheten’ (Høys 8, 6-7).» (Br Wilfrid Stinissen Låt oss ses i din skönhet, s. 14-15)

Litteratur:
Stinissen, Wilfrid O.C.D: Låt oss ses i din skönhet – kommentar til Johannes av Korsets dikt «Andlig sång» (Artos/Norma 2005)
Samuelsen, Anne ocds: Karmels Hage (St Olav, underbearbeidelse)

Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Litteratur:
Stinissen, Wilfrid O.C.D: Låt oss ses i din skönhet – kommentar til Johannes av Korsets dikt «Andlig sång» (Artos/Norma 2005)
Samuelsen, Anne ocds: Karmels Hage (St Olav, underbearbeidelse)

Johannes av Korset, Åndelige sang, Br Wilfrid Stinissen, Låt oss ses i din skönhet, Artos/Norma forlag

Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Av Anne Samuelsen, 16. oktober, 2024, 05:05
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Over ti episoder går Anne Samuelsen denne høsten gjennom Fadervår, i programmet Karmels hage som kommer hver torsdag. Tidligere episoder finner du her.

Vår siste bønn til Faderen bæres også oppe av Jesu bønn: "Jeg ber deg ikke om å ta dem bort fra verden, men om å bevare dem fra det onde" (Joh 17, 15). Den angår hver og en av oss, men det er fremdeles "vi" som ber, i fellesskap med hele Kirken og for hele menneskeslektens befrielse. Herrens bønn åpner hele tiden hele frelsens økonomi for oss. Vår gjensidige avhengighet i syndens og dødens tragedie snus til solidaritet innenfor Kristi legeme, til "de helliges samfunn". (KKK 2850)

Bønn til erkeengelen Mikael

Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden,
verg oss mot djevelens ondskap og list. 
Ydmykt trygler vi om at Gud 
må holde den onde i age. 
Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer,
ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg, 
vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder
som ferdes omkring i verden til sjelens ulykke. 
Amen.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. 

Litteratur: 

Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)
Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)
Den Katolske Kirkes Katekisme

Av Anne Samuelsen, 10. oktober, 2024, 05:05
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Denne bønnen angriper roten til den som går forut, for våre synder er frukt av at vi har gitt etter for fristelser. Vi ber vår Far om ikke å "lede oss inn i" slike. Det er vanskelig å oversette det greske uttrykket med ett ord: det betyr "bær ikke inn i", "la oss ikke falle for fristelsen". "For Gud kan ikke fristes av det onde, og frister heller ingen" (Jak 1, 13), Han vil tvert imot fri oss fra fristelser. Vi ber Ham om å ikke la oss slå inn på den vei som fører til synd. Vi kjemper i striden "mellom kjødet og Ånden". Denne bønnen ber om at råds og styrkes Ånd må bli gitt oss. (KKK: 2846)

Litteratur: 

Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)
Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)
Den Katolske Kirkes Katekisme

Av Anne Samuelsen, 03. oktober, 2024, 05:05
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Over ti episoder går Anne Samuelsen denne høsten gjennom Fadervår, i programmet Karmels hage som kommer hver torsdag. Tidligere episoder finner du her.

Men det skremmende er at denne bølge av miskunn ikke kan skylle inn i vårt hjerte så lenge vi ikke har tilgitt våre skyldnere. Kjærligheten, på samme måte som Kristi legeme, kan ikke stykkes opp: vi kan ikke elske den Gud vi ikke ser, dersom vi ikke elsker den bror eller søster vi ser. Når vi nekter å tilgi våre søsken, stenges hjertet vårt til og blir hårdt og ugjennomtrengelig for Faderens miskunnsrike kjærlighet; når vi bekjenner våre synder, åpnes hjertet for Hans nåde. (Katekismen 2840)

Litteratur: 

Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)
Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)
Frans i samtale med Andrea Tornielli: Guds navn er barmhjertighet. Pantagurel forlag 2016. 
Den Katolske Kirkes Katekisme

Av Anne Samuelsen, 26. september, 2024, 09:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Over ti episoder går Anne Samuelsen denne høsten gjennom Fadervår, i programmet Karmels hage som kommer hver torsdag. Tidligere episoder finner du her.

"Gi oss": dette er den vakre tillit barna har, de som venter alt fra sin Far, "Han som lar sin sol stå opp over ond og god, og lar det regne både over rettferdig og synder" (Matt 5, 45) og gir alt som lever, "føde i rette tid" (Sal 104, 27). Jesus lærer oss å be denne bønnen fordi den er en herliggjøring av vår Far, fordi den er en anerkjennelse av hvor god Han er, hinsides alt som er godt. (KKK: 2828)

Litteratur:
Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)
Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)
Den Katolske Kirkes Katekisme

Av Anne Samuelsen, 19. september, 2024, 05:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Over ti episoder går Anne Samuelsen denne høsten gjennom Fadervår, i programmet Karmels hage som kommer hver torsdag. Tidligere episoder finner du her.

Det er vår Fars vilje "at alle mennesker skal bli frelst og nå frem til å erkjenne sannheten" (1 Tim 2, 3-4). "Han er tålmodig med dere, ettersom han ikke vil at noen skal gå fortapt" (2 Pet 3, 9).  Hans bud, som sammenfatter alle de andre, og som sier oss hva hele Hans vilje er, er at "som jeg selv har elsket dere, slik skal også dere elske hverandre" (Joh 13, 34). (Katekismen: 2822)

Litteratur:
Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)
Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)
Den Katolske Kirkes Katekisme

Av Anne Samuelsen, 12. september, 2024, 05:30
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Over ti episoder går Anne Samuelsen denne høsten gjennom Fadervår, i programmet Karmels hage som kommer hver torsdag. Tidligere episoder finner du her.

Å be om Guds rikes komme, er å si til Jesus: La oss være dinge, Herre! Gjennomtreng du våre liv, lev du i oss, samle hele din spredte menneskeheten i ditt levgeme, slik at alt i deg blir inderordnet Gud og du kan overgi alt til Faderen, slia ta «Gud blir alt i alle» (1.Kor 15, 26-28) (Jesus fra Nasaret, s. 101.)

Litteratur: 

Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)
Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)
Den Katolske Kirkes Katekisme

Av Anne Samuelsen, 05. september, 2024, 08:30
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Over ti episoder går Anne Samuelsen denne høsten gjennom Fadervår, i programmet Karmels hage som kommer hver torsdag. Tidligere episoder finner du her.

Nå innbyr den gode Jesus oss til å si disse ord, gjennom hvilke vi ber om at dette Rike må komme i oss: Helliget vorde ditt navn, komme ditt rike i oss. Hans majestet, som vet hvor lite vi er i stand til å klare, så at med mindre han sørget for oss ved å gi oss sitt Rike her på jorden, kunne vi hverken hellige, love, opphøye eller forherlige den evige Faders hellige navn på en passende måte. Derfor setter den gode Jesus disse to bønnene ved siden av hverandre.» (Teresa av Avila Fullkomlighetens väg 30, 4.) 

Litteratur: 

Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)

Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)

Den Katolske Kirkes Katekisme

Det aller sikreste stedet å skue Guds himmel med våre egne øyne er når Himmelen åpner seg og «stiger ned» på alteret under konsekrasjonen. (Vi kan ikke se akkurat det med våre fysiske øyne, men vi kan se Herrens forvandlede legeme for våre øyne og vite at han er hos oss med sin Himmel). Her har Herren latt oss svake mennesker få anledning til å løfte våre blikk og se, Gud, som stiger ned og skjuler seg i hostien. Her lar Herren oss få smake den himmelske sødme, så han kan forene seg med oss og seg selv i dypet av vår sjel. Vår sjels himmel er så mye dypere, høyere og større enn vi har mulighet og evne til å forstå.

Teresa av Avila skriver: 

«Tror dere det er av liten betydning hva himmelen er, og hvor dere må søke deres allerhelligste Fader?  De som er i stand til å lukke seg inne i denne vår sjels lille himmel, hvor himmelens og jordens skaper har sin bolig, og har vennet seg til ikke å kikke ut eller forbli der hvor de ytre sanser blir ad­spredte, kan være sikre på at de følger en utmerket vei. (Fv 28, 1. 5)»

Litteratur: 

Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)

Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)

Den Katolske Kirkes Katekisme

Hele skapningen bærer Sønnens stempel, den har en «sønnlig» karakter. Barnekåret er innprentet i selve skapelsen. Det gjelder fremfor alt menneskene som er skapelsens høydepunkt. Gud skaper mennesket til sitt barn. Ved at mennesket fra naturens side er Guds barn kan det bare utvikles harmonisk når det lever i ydmykhet og kjærlighet. Mennesket bør være seg bevisst sitt forhold til Gud som er større enn mennesket og fra hvem det får sin eksistens. Det tilintetgjør seg selv og havner i meningsløshet når det fornekter og motsier sitt utgangspunkt som Guds barn. Hovmodet er derfor den mest destruktive alle synder. Vi ser det i den ytterste konsekvens Evangeliet. Den eneste synd som Jesus utøser sin forbannelse mot er fariseernes hovmod. (Faderen själv älsker er, s. 79.)

Litteratur:

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Faderen själv älsker er (Artos 2022)

Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)

Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)

Herrens bønn er den mest fullkomne av alle bønner (...). I den ber vi ikke bare om alt det vi med rette kan ønske oss, men også i den rekkefølge vi bør ønske det. Dermed lærer denne bønnen oss ikke bare å be, men den oppdrar også alle våre følelser.» (KKK: 2763)

Litteratur:

Teresa av Avila: Fullkomlighetens väg (Karmeliterna 1990)

Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)

Den Katolske kirkes katekisme

Litteratur:
McGreal, Wilfrid O.Carm: Ved Elijas kilde – den karmelittiske tradisjon (St. Olav forlag 2000)

«Hva har Jesus egentlig bidratt med? Ikke kom han med fred til verden, ikke sørget han for nok mat til alle, og verden er fortsatt ikke blitt et bedre sted. Hva har han gitt oss?» (Jesus fra Nasaret Del 1 s. 41.)

For en som har vokst opp i Norge er kontakt med fjell uunngåelig. Slik er det også for den som har lest sin Bibel. Sentrale hendelser for det jødiske folk og selvforståelse finner sted på fjell. Dem kan man lese om i Det gamle testamentet. Når det gjelder Det nye testamentet, er det særlig Matteusevangeliet som har fokus på fjell. Her struktureres hele boken etter fjellet som motiv, som teologisk symbol. 

I dag vil vi høre om noen fjell i det Gamle Testamentet basert på en oversiktsartikkel over Donaldsons bok Jesus on the mountain, før vi lytter til hva Pave Benedikt XI skriver om fjellets betydning i Matteus beskrivelse av Jesu saligprisninger.  

LITTERATUR: 

Benedikt XVI, pave: Jesus fra Nasaret – Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (Avenir forlag 2007)

Oversiktsartikkel basert på: T. L. Donaldson Jesus on the mountain: A study in Matthean theology: JSOT press 1985. https://hts.org.za/index.php/hts/article/view/326/1155

McGreal, Wilfrid O.Carm: Ved Elijas kilde – den karmelittiske tradisjon (St. Olav forlag 2000)

Faderen:
«Å min Sønn, jeg ønsker å gi deg
en brud som skal elske deg.
På grunn av deg vil hun fortjene å
være i ditt selskap,
spise ved ditt bord
det samme brød som Jeg spiser,
så hun skal kjenne de goder
Jeg har i slik en Sønn;
og fryde seg med meg
i din nåde og fylde.»

Jesus:
«Jeg vil gå og lete etter min brud
og ta på meg
hennes slit og arbeid
som hun lider slik under;
og for at hun skal ha liv,
vil Jeg dø for henne
og løfte henne ut av dette dypet.
Jeg vil gjenopprette henne for
deg.»

(The Collected Works of St John of the Cross. s. 62 og 66.)

Litteratur

Stinissen, Wilfrid O.C.D: Maria i Bibelen og i ditt liv (St. Olav forlag 2017)
Johannes av Korset: Collected Works of St John of the Cross, overs. Kieran Kavanaugh O.C.D & Otilio Rodriguez O.C.D (ICS Publications 1991)

"Hvis vi forener vår lidelse med Hans lidelse på korset, får vi også del i Hans frelsesverk for Kirkens skyld. Alle våre lidelser, alle våre kors, enten de er små eller store, kan, hvis vi tar imot dem i tillit og bærer dem med kjærlighet, være til nytte for andre mennesker. Smerten vil fortsatt gjøre like vondt - men når du vet at du lider for en annens omvendelse, for noen med en smertefull sykdom, for en stakkars sjel i skjærsilden eller hva det måtte være, blir den mye lettere å bære. Enhver smerte som forenes med Kristi lidelser vil aldri være meningsløs, men kan snarere være en gave som du gir til Kristi legeme, som er Kirken."

Dette skriver seminarist Mathias Bruno Ledum i en preken om Marias smerter som dere kan høre i denne episoden sammen med utdrag om Jomfru Maria fra Sr Siluana Tengbergs bok Jesu mor Maria: från begynnelsen till nutida uppenbarelser  Artos & Norma Bokförlag 2019.

I dag får vi i dagens episode høre to prekener av P Joël Regnard OCSO, Munkeby Mariakloster. Det er en preken om den Hellige Katarina fra 2023 og en om Kristi Himmelfart samme år. Dem kan dere også finne på følgende blogg: https://munkebymariaklosterno.wordpress.com/

Vi er nå kommet frem til det siste mysteriet i Rosenkransen, Herlighetens femte mysterium: Marias kroning i himmelen. I forrige episode leste vi fra Åpenbaringsbokenskapittel 12.1:

«Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.»

I dag utvider vi med Åpenbaringsboken 2.10b:

«Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.»

Litteratur

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001

Bibel 2011, Bibelselskapet

Sr. Siluana Tengberg: Jesu Mor Maria - Från Begynnelsen Till Nutida Uppenbarelser. Artos förlag, 2019

https://ondemand.ewtn.com/free/Home/Series/ondemand/video/en/stones-and-pearls-the-rosary-in-the-holy-land

https://www.katolsk.no/biografier/historisk/aug22

«Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg,» (luk (Lk 1:48-49).

KKK 974: «Den allerhelligste Jomfru Maria, da hun hadde fullført sitt livsløp, ble med legeme og sjel tatt opp i himmelen. Der har hun allerede del i sin Sønns oppstandelsesherlighet, - en foregripelse av oppstandelsen til alle Hans legemes lemmer.»

Litteratur: 

Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i ditt liv, St. Olav forlag 2017.

https://ondemand.ewtn.com/free/Home/Series/ondemand/video/en/stones-and-pearls-the-rosary-in-the-holy-land
https://en.wikipedia.org/wiki/Tomb_of_the_Virgin_Mary
https://en.wikipedia.org/wiki/Council_of_Jerusalem
https://www.vatican.va/special/rosary/documents/popup/popup04_glo_en.html#top

«I sentrum av denne framskridende rekkefølge av Sønnens og Morens herlighet setter rosenkransen fram for oss det tredje herlighetsfulle mysterium, Pinsen. Den åpenbarer Kirkens ansikt som en familie som er samlet med Maria, levendegjort av Åndens mektige utstråling og klar for evangeliseringsoppdraget. Kontemplasjonen over denne scenen, som de andre herlighetsfulle mysterier, bør lede de troende til en stadig dypere forståelse av sitt nye liv i Kristus.» (Pave Johannes Paul II, Rosarium, 23.)

Litteratur:
Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001
Bibel 2011, Bibelselskapet 
Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i ditt liv, St. Olav forlag 2017.
Bibel 2011, Bibelselskapet 
https://www.katolsk.no/biografier/historisk/pinse
https://www.katolsk.no/nyheter/2021/05/pinsen-2013-den-vanskelige-hoytiden

Med rosenkransens andre herlighetens mysterium, Jesu himmelfart, er vi kommet til det siste kapittel i Pave Benedikts bok: Jesus fra Nasaret – Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen.

«Fordi Jesus er hos Faderen, er han ikke borte, men i vår nærhet. Nå er han ikke bare ett sted i verden som før «himmelfarten», nå er han nærværende og tilgjengelig for alle – gjennom hele historien – alle steder ved den makt som overskrider tiden og rommets grenser.» (s.169)

Litteratur:

Bibel 2011, Bibelselskapet 
Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (Avenir forlag, 2011, nå Lunde forlag)
Thérèse av Lisieux: En sjels historie, St. Olav forlag 2014.
Thérèse av Lisieux: Letters of St Thérèse of Lisieux, Vol I.  Institute of Carmelite Studies.

" 'Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus' (1 Kor 15,14f)  Med disse ordene gjør Paul det drastisk tydelig hvilken betydning troen på Jesu Kristis oppstandelse har for det kristne budskapet som helhet: Den er dets grunnlag. "Kristentroen står og faller med sannheten i vitnesbyrdet om at Kristus er stått opp fra de døde." (Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, II s 145.)

Bibel 2011, Bibelselskapet  

Edith Stein Korsvitenskap. Vidarforlaget, 2007.

Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (Avenir forlag, 2011)

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001

Teresa av Avila: Den indre borgen, Efrem forlag, 2018

Velkommen til Karmels hage. I forrige episode mediterte vi over Rosenkransens femte mysterium, Jesu korsfestelse og død. Vi skal fortsette med dette tema i en episode til. I dag ved å lese sammenhengende hva pave Benedikt XVI skriver mot slutten av sitt åttende kapittel i boken Jesus fra Nasaret. Jeg begynner lesningen på side 135 under overskriften: Jesus dør på korset. 

Litteratur: 

Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (Avenir forlag, 2011)

I det femte smertens mysterium, er vi nå kommet frem til det som skal fullbyrde Kristi frelsesverk her på jorden. Jesus korsfestelse og død. Selv ikke daglige meditasjoner i et helt menneskeliv kan ta til seg alle de aspekter som Bibelen gir oss å meditere over. Vi beveger oss nå mot korsmystikken. Om du ønsker å en introduksjon til den, så ligger det noen tidligere programmer om dette på spilleren til Karmels hage, og kapitlene 5 og 6 i boken Karmels hage som kommer på St Olav forlag, forhåpentligvis om ikke så alt for lenge, er også en slik innføring.

Å meditere over Kristi korsfestelse må ikke sees på kun som en from rosenkransens andaktsøvelse. Denne meditasjonen, vil også gjøre noe med oss. Pave Benedikt antyder hva i encyclikaen: Spe salvi punkt 39.

Sr. Siluana Tengberg: Jesu Mor Maria - Från Begynnelsen Till Nutida Uppenbarelser. Artos forlag 2019

Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992

Bibel 2011, Bibelselskapet

Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret: Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen. Avenir Forlag 2011

Benedikt XVI: Frelst i håpet, Encyklikaen «Spe salvi». St Olav forlag 2008

Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i ditt liv, St. Olav forlag 2017

For lidelsen kan være en bønn – den «store foreningen med Kristus som bærer sitt kors mot korsfestelsen. Da kan vi gjøre som Teresa av Avila ber oss om: «Fest blikket på den korsfestede, og alt vil synes dere lett!»[1]

Litteratur:

Bibel 2011, Bibelselskapet

Teresa av Avila: Boken om mitt liv, Aschehoug 2003.

St Lous Marie de Montfort: The secret of the Rosary. Azilot books, 2014

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001

https://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/jp2/rvm

https://en.wikipedia.org/wiki/Stations_of_the_Cross

https://www.catholicnewsagency.com/news/15343/stations-of-the-cross-date-back-to-the-fourth-century

https://www.vatican.va/news_services/liturgy/documents/ns_lit_doc_via-crucis_en.html

https://catholicstraightanswers.com/what-are-the-origins-of-the-stations-of-the-cross/

«Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» (Joh. 18,36)

Vi kan la Therese av Lisieux lede oss når vi lider,  slik hun gjør det i et brev til sin søster Celine: (brev nr. 87, 1889)

«Jesu tanker er ikke våre tanker og hans veier er ikke våre veier. Han gir oss en kalk så bitter som vår svake natur kan tåle! La oss ikke ta vekk leppene fra denne kalken som Jesus har gjort i stand for oss med sine egne hender. La oss se på livet som det virkelig er. Et øyeblikk mellom to evigheter. La oss lide i fred. Jeg innrømmer at dette ordet fred virket litt for sterkt for meg, men her forleden, når jeg reflekterte over det, fant jeg hemmeligheten til å lide i fred. Den som sier fred sier ikke glede, i det minste ikke følt glede.  For å lide i fred er det nok å ville alt det Jesus vil. For å være Jesu ektefelle må vi ligne Jesus, og Jesus er bare blod. Han er kronet med Torner!"

Litteratur

Thérèse av Lisieux Letters of St Thérèse of Lisieux, Vol I.  Institute of Carmelite Studies. 1972

Gino Moretto: The Shroud, A guide.  St Pauls 1998

Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992

Bibel 2011, Bibelselskapet 

Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (Avenir forlag, 2011)

Bibelsitater om Guds rike, fra Wikipedia:
Matteus 13:24-49), Markus 4:26-29, Markus 9:47, Matteus 18:23-34 Matteus 20:1-16.

KKK 428. Den som er kalt til å "undervise i Kristus", må altså først søke "den overveldende vinning det er å kjenne Kristus Jesus"; han eller hun må finne seg i "å tape alt (...) for å kunne vinne Kristus og bli å finne i ham", og å "kjenne ham, erfare kraften i hans oppstandelse, dele hans lidelser og likedannes med ham i hans død, i det håp at jeg også skal nå frem til oppstandelsen fra de døde" (Fil 3, 8-11).

Gino Moretto: The Shroud, A guide.  St Pauls 1998
Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992
Bibel 2011, Bibelselskapet
Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (Avenir forlag, 2011)
Teresa av Avila: Boken om mitt liv, Aschehoug 2003.
St Lous Marie de Montfort: The secret of the Rosary. Azilot books, 2014

Sr Lucia: Når lidelse og kvaler tynger oss ned, trenger vi bare å huske på Jesus Kristus i Hagen og som ham, si til Gud: Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» Selv om vår fortvilelse er stor, la oss tenke på at hans kvaler var større fordi hans ansikt var dekket av bloddråper som falt ned på jorden. 

St Lous Marie de Montfort: The secret og the Rosary. Azilot books, 2014
Sr Lucia: The Rosary with sister Lucia, Edicoes Carmelo, 2010
Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992
Bibel 2011, Bibelselskapet
Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (Avenir forlag, 2011)

Litteratur:
Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001
Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992
Bibel 2011, Bibelselskapet
Thomas à Kempis: Kristi etterfølgelse, St. Olav forlag 2010. 
Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, tre bøker utgitt på Avenir Forlag.
Barndomshistoriene (2013) er å forstå som en prolog til de to foregående bøkene Jesus fra Nasaret: Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (2007) og Jesus fra Nasaret: Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (2011)
Per Bjørn Halvorsen: Jesu Nattverd, St. Olav forlag St. Olav forlag, 2011
Scott Hahn: Lammets nattverd. Messen som himmelen på jorden. St Olav forlag, 2007
Brant Pietre Dette er mitt Legeme, Eukaristiens jødiske røtter. St Olav forlag, 2016

Litteratur:
Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001
Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992
Bibel 2011, Bibelselskapet
Thomas à Kempis: Kristi etterfølgelse, St. Olav forlag 2010.
Pave Benedikt: Jesus fra Nasaret, tre bøker utgitt på Avenir Forlag.

Barndomshistoriene (2013) er å forstå som en prolog til de to foregående bøkene Jesus fra Nasaret: Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (2007) og Jesus fra Nasaret: Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (2011)

Vi fortsetter med å snakke om Rosenkransen, hvordan og hvorfor vi ber den og om de forskjellige mysterier vi mediterer over når vi ber. I dag er vi nå kommet til Tredje Lysets mysterium:  Jesus proklamerer Guds rike og kaller til omvendelse (Mk 1,15; 2:3-13; Luk 7:47- 48)

Litteratur: 

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001

Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992

Bibel 2011, Bibelselskapet

The Rosary with sister Lucia, Edicoes Carmelo, 2010

Vi fortsetter med å snakke om Rosenkransen, hvordan og hvorfor vi ber den og om de forskjellige mysterier vi mediterer over når vi ber. I dag er vi nå kommet til AndreLysets mysterium: Jesus åpenbarer sin herlighet under bryllupet i Kana (Joh 2,1-12)

Litteratur: 

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001

Broder Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i vårt liv, St Olav forlag, 2017  

Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992.

Bibel 2011, Bibelselskapet

1. Jesus døpes i Jordan (Matt 3,17, 2. Kor 5,21)
2. Jesus åpenbarer sin herlighet under bryllupet i Kana (Joh 2,1-12)
3. Jesus proklamerer Guds rike og kaller til omvendelse (Mk 1,15; 2:3-13; Luk 7:47- 48)
4. Jesu forklarelse på Tabor (Luk 9,35). 
5. Jesus innstifter eukaristien (nattverden) (Joh 13,1)

Litteratur: 

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001

Broder Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i vårt liv, St Olav forlag, 2017  

Katolske Kirkes Katekisme. St Olav forlag 1992.

Bibel 2011, Bibelselskapet

May-Lisbeth Myrhaug, Lysets mysterier, St. Olav Magasin

Litteratur: 

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001

Broder Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i vårt liv, St Olav forlag, 2017  

Litteratur:

http://www.katolsk.no/biografier/historisk/feb02:

https://www.ewtn.no/herrens-fremstilling-i-templet/

Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i ditt liv, St. Olav forlag 2017.

Litteratur: 

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001

Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i vårt liv, St Olav forlag, 2017 

Wilfrid Stinissen: Faderen själv älsker er,  Artos 2022

Tidebønnene, bind I, St. Olav forlag 2006

Syster Siluana Tengberg (Text och ikoner): Jesu  mor Maria - från begynnelsen till nutida uppenbarelser, Artos forlag, 2019

Litteratur:
Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001.
Broder Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i vårt liv, St Olav forlag, 2017  

Litteratur: 

Pave Johannes Paul II: Rosarium Virginis Mariae, Vatikanet, 16.10, 2001.

Broder Wilfrid Stinissen: Maria i Bibelen og i vårt liv, St Olav forlag, 2017  

«Åndelig sang er Johannes av Korsets ‘mest berømte og mest representative verk; det er med dette hans karriere som forfatter begynner og praktisk talt også slutter.’ Johannes (1542- 1591) hadde selv en så stor forkjærlighet for sin Cántico, at han skrev den to ganger, og andre gangen gjorde han store inngrep både i henhold til strofenes rekkefølge og tolkning, vitner om hvilken betydning den hadde for ham.»

Slik starter innledningen til broder Wilfrid Stinissen boken Låt oss ses i din skönhet, (2005 Artos/Norma).

Han slutter innledningskapittelet med følgende ord:

«For alle som rygger tilbake for det direkte møtet med Johannes Korset, det være seg at de skremmes bort av den høye mystikken han snakker om eller at de blokkeres av hans iblant skolastiske tørre språk, kan denne beskjedne kommentar være en mulighet til et indirekte mindre «risikofylt» møte.

Eller er det akkurat motsatt, blir risikoen større?

Det skulle være min store glede.»

Om du ønsker å høre hva han sier mellom disse to setningene, lytt til dagens episode av Karmels hage. Om du ønsker å ta til deg alt han har på hjertet, les hele boken!

Om boken, Den hellige Teresa av Avila (Maximilian Kolbes forlag, 2005), skriver nonnene i Tromsø:

"Sr. Nadas siste verk var en liten bok: Den hellige Teresa av Avila. Med den ville hun gjøre Teresas liv og lære lettere tilgjengelig for alle. Boken er veldig personlig og forblir, på en måte, sr. Nadas åndelige testament, idet hun alltid og i alt ville hjelpe andre i deres første skritt på den indre bønnens vei." (Karmels Regel, St Olav forlag 2017, s. 15.)

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Et kapittel fra boken: Wilfrid Stinissen, Den Enkla vagen till helighet. En bok om Therese av Lisieux. Libris forlag 1999. 

Thérèse har en del til felles med Luther, men hun er mindre forhastet i sine konklusjoner. Hennes ord «tout est grâce» er berømte, men hun mener ikke at vi derfor ikke kan hjelpe til i Guds store frelsesverk. I første omgang virker det som om hun gikk mindre langt enn Luther i sin verdsettelse av nåden, og reserverte noe for mennesket, men i virkeligheten setter hun nåden enda høyere. Guds nåde og kjærlighet er så stor at han lar mennesket delta i sitt eget verk. Vi er «filii in Filio», sønner i Sønnen. Vi gjør det Sønnen gjør: sammen med han redder vi verden. Det er ikke for ingenting at Thérèse har blitt utnevnt til misjonærenes skytshelgen.

Men også på en annen måte radikalisere Thérèse troen. Hun vegrer seg for å skille askese fra nåde. Om jeg virkelig mener alvor med å tro på Gud og overgir meg til ham og støtter meg på ham alene (sola fides), da må det være slutt med å støtte meg på alt som ikke er ham. Alle støttepunkt som ikke er ham, må falle bort. Jeg skal ikke søke min glede, eller min trøst i bagateller, men leve slik at jeg kan si: «Du er min eneste glede, min eneste trøst. Du er mitt alt.» Det kan man ikke påstå om man henger fast i tusen ting. Her ser man en radikal tro faktisk forutsetter en lang frigjøringsprosess som vi kaller askese. Denne askesen er da ikke et middel for å fortjene Guds kjærlighet, men ganske enkelt tro på Gud, tro i sin fylde.

Det finnes altså ingen prinsipiell motsetning mellom tro og askese, men tvert om en radikal tro innebærer askese. Den Enkla vagen till helighet. s.157.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Han sier selv om denne boken at det er «den beste og viktigste jeg har skrevet. Jeg betrakter boken som et sammendrag av alt jeg har å si – som et slags testamente.»

Boken leses i sin helhet med tillatelse fra Lunde forlag.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Han sier selv om denne boken at det er «den beste og viktigste jeg har skrevet. Jeg betrakter boken som et sammendrag av alt jeg har å si – som et slags testamente.»

Boken leses i sin helhet med tillatelse fra Lunde forlag.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Han sier selv om denne boken at det er «den beste og viktigste jeg har skrevet. Jeg betrakter boken som et sammendrag av alt jeg har å si – som et slags testamente.»

Boken leses i sin helhet med tillatelse fra Lunde forlag.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid